Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2009

imagesFor en tid tilbake brukte jeg en del tid sammen med fantastiske Mma Precious Ramotswe i Botswana. Hun er hovedpersonen i Alexander McCall Smiths romaner om The No. 1 Ladies’ Detective Agency. Dere kjenner kanskje serien om denne utrolig kule damen som starter Botswanas første detektivbyrå drevet av en kvinne.

De første bøkene var som fet, god lakris – de svelget jeg rått. Etterhvert ble jeg litt lei av den naive formen til McCall Smith, og jeg ga meg før serien var over.

I går så vi filmen. Jeg synes ikke den var like god som bøkene. Blant annet synes jeg humoren som er så framtredende i bøkene, delvis forsvinner i filmen. Filmen ble noe langtekkelig og lite saftig. Likevel; filmen byr på noen høydepunkt, blant annet fantastiske bilder fra Botswana – for et land!

Jeg ser forresten på nettet at filmen baseres på en tv-serie men samme skuespillere.  Jeg tror kanskje filmen er klippet sammen fra tv-serien. Det kan forklare saken. Jeg tror materialet egner seg mye bedre som tv- serie enn som film.

200px-AlexanderMcCallSmithForfatteren, Alexander McCall Smith, er en artig fyr. Han er jurist, svært annerkjent sådan (Professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh). Han bor i Skottland, men er oppvokst i Zimbabwe. Han har skrevet masse bøker, både for voksne og for barn.

McCall Smith spiller fagott og er opphavsmann til orkesteret The Really Terrible Orchestra (RTO). Orkesteret blir beskrevet på nettsidene deres på følgende måte:

«The Really Terrible Orchestra exists to encourage those who have been prevented from playing music, either through lack of talent or some other factor, to play music in the company of similarly afflicted players. The policy of the orchestra is to make no distinction between the various grades of ability and the various forms of music, or time signature. The RTO looks forward to a further lowering of standards, in order to underline its commitment to accessibility and relevance.»

Den var morsom! ROT har blant annet spilt i Cadogan Hall i London for utsolgte hus (900 seter) – kan de være så elendige da?

Jeg traff en på Fortellerfestivalen i helgen som fortalte at McCall Smith også er en ivrig eventyrsamler som har samlet eventyr i Zimbabwe og Botswana. Det er morsomt. Kanskje han har gitt ut noen eventyrsamlinger?

Read Full Post »

kildebilde_bok-XSmallJeg har fått en bokutfordring og det har jeg aldri fått før, så det er kjempe gøy! Jeg har fått den av Stine, og initiativtageren finner du her.

Jeg har tatt fem bøker fra bokhylla, litt tilfeldig, men det er bøker jeg er glad i. Sitatene er helt tilfeldig plukket ut.

Her kommer de: 

 

«Sirius sendte et udvalg af sine digte til Leonora og fik dem nogen tid efter tilbage sammen med et lille brev, hvori hun takkede ham og bad ham sende mere. Han kyssede det lille duftende brev med hendes fine haandskrift og gav sig hele aftenen og natten hen til sin uhyre og fortvivlede længsel.» (William Heinesen: De fortabte Spillemænd, s. 68)

 

«Ei lammande tromming totte han det var. Han stod i same stund. Karl oppe i bakken aldri såg bakom seg, og kvarv oppe ved huset.» (Tarjei Vesaas: Vårnatt, s. 50)

 

«Inne mellom trestammene sto en høy skikkelse som så ut til å være en salgs mellomting mellom dyr og menneske. Men så så hun at han bare var kledd i en halvlang kappe av ulveskinn, og at det var den raggete luen som fikk hodet hans til å se ut som et dyrehode. Og likevel syntes det å være noe galt med skuldrene hans – de var kraftige som hos en okse.» (Margit Sandemo: Trollbundet, bok nr. 1 i Sagaen om Isfolket, s. 23)

 

 «Jeg kunde for Hylen og Graad ingen Ord fremføre» (Leonora Christina: Jammers Minde, s. 55)

 

 «They were raised on small, poor ranches in opposite corners of the state, Jack Twist in Lightning Flat up on the Montana border, Ennis del Mar from around Sage, near the Utah line, both high school dropout country boys with no prospects, brought up to hard work and privation, both rough-mannered, rough-spoken, inured to the stoic life.» (Annie Proulx: Close Range, s. 256)

 

 Det var fint å gjøre dette!

Og så skal jeg utfordre noen. Hm…. da velger jeg Solgunn, Karin, Mettemor og Groskro – hvis de har lyst. Lykke til!

Read Full Post »

HakonTheOldAndSon-FlateyjarbokJeg jobber med gravhauger for tiden.

Sammen med noen rådyktige arkeologer og en historiker jobber jeg med hvordan vi kan få mennesker til å forstå hva en gravhaug egentlig er. Det ser jo bare ut som en hvilken som helst liten (eller stor) jordhaug med gress på.

Ved å bruke fortellinger kan vi bidra til å åpne gravhaugene – ikke fysisk selvsagt – men åpne opp for den rikdom av (kultur)minner en gravhaug byr på. Vi kan enten spinne historier – lage fortellinger – om de som ligger gravlagt eller om de som en gang laget graven.

Eller så kan vi finne fram gamle sagn, legender og eventyr som omhandler gravhauger. Det er utrolig spennende arbeid og det finnes mye materiale å boltre seg i. Selve formidlingsarbeidet er også morsomt. Det handler om å  fortelle de gamle historiene godt. Slik at barn og voksne plutselig er med inn i gravhaugen – det blir ofte ganske uhyggelig.

I den anledning kom jeg over en gammel Olavslegende som blant annet er nedskrevet i Flateybok (Flateyjarbók) på Island rundt år 1380.

Historien omhandler gamle Olav Geirstadalv, en sagnkonge som er godt kjent i norsk folklore og historie. Han drømmer en natt om en okse som farer over himmelen og legger ham i skygge. Olav forstår at han snart skal dø. Han ber sitt folk om å sette ham i en trone i et gravkammer når han er død. Der skal han sitte med sverd, ring og belte og vente på andre tider.

Olav dør og blir gravlagt slik han hadde bedt om. Så går lang tid.

I år 995 skal en ung jente, Åsta, føde. Men fødselen går tregt, hun klarer ikke å føde. Barnet hun bærer har ingen far i live – han er brent inne (av en elskerinne som ble irritert da hun forsto at han hadde en gravid hustru hjemme). Men en god venn har Åsta, og han heter Rane.

Rane drømmer en natt at han må bryte seg inn i gamle Olav Geirstadalv sin grav for å hente fire ting. Først da kan barnet fødes. Han må hente ringen, beltet og sverdet. I tillegg skal han hente den dødes navn – Olav – og gi til det nyfødte barnet.

Det blir en skummel ferd inn i gravhaugen, og han finner den gamles lik i tronen der han en gang ble plassert. I det Rane skal gå fram mot liket, så slukker fakkelen han bærer. Han hører en hvesende lyd, som om noen trekker pusten for første gang på flere hundre år. Rane går noen skritt fram og hogger i mørket. Noe ramler ned og triller mot ham. Rane ser at han har hogget hodet av Olav Geirstadalv.

Rane tar med sverd, ring og belte og gir til Åsta som straks føder et nydelig lite guttebarn. Rane blir guttens fosterfar, barnet får navnet Olav og han blir en av våre største konger, nemlig Olav den Hellige. ____________________________________

Dette var deler av min gjenfortelling. Jeg forteller den for 4. og 5. trinn. Historien fortsetter like spennende, men jeg gir meg der.

Jeg jobber også med et annet sagn, et norsk sagn kjent fra flere deler av landet vårt. Sagnet forteller om en navngitt mann som forstyrrer en gravhaug, og han går det ikke like bra med som det gjorde med Rane. Den historien får vi ta en annen gang…..

Read Full Post »

fortellerfestivalen-2009-499x350Til helgen går Fortellerfestivalen av stabelen i Oslo. Jeg anbefaler alle å komme. Det er på Det åpne teateret på Grønland og programmet finner du her.

Jeg sitter i programstyret for festivalen og kan anbefale alle hovedforestillingene. Jeg gleder meg spesielt til lørdagskvelden med Ben Haggarty og Kate Corkery. Sistnevnte forteller irske myter om det mystiske og udødelige folket  Tuatha De Danaan. Fortellingen til Peter Chand om hans foreldre som flyttet fra India til England på 50-tallet har jeg også store forventninger til. Her kommer litt informasjon, sakset fra det siste nyhetsbrevet:  

SYMPOSIUM – ORDETS MAKT – FREDAG 22. MAI KL: 10-16
Språket former vår forståelse av virkeligheten. Den som behersker god muntlig kommunikasjon har stor makt og innflytelse på sine tilhørere. Tre interessante foredrag om retorikk, ordenes opprinnelse og dialog. Med KJELL LARS BERGE, ARNE TORP og STEINAR BRYN.
Pris: 450,- inkl lunsj (400,- stud og medl av Norsk Fortellerforum) Påmelding:
www.fortellerfestivalen.no

FEM FANTASTISKE HOVEDFORESTILLINGER

Ben Haggarty er en av Europas fremste scenefortellere. Han samarbeider blant annet med den verdensberømte cellisten Yo Yo Ma og disse har hatt forestillinger sammen i bl.a Carnegie Hall og Art institute of Chicago. På Fortellerfestivalen treffer du han lørdag 23. mai klokka 21.15 i forestillingen «Plain of regret«. Haggarty er kjent for sine monsterfortellinger og uten å røpe for mye kan vi si at dette er Bens egen versjon av en øst-europeisk klassiker. Det kommer til å bli rått og fullblods!

I tillegg til Ben Haggartys Plain of Regret på lørdag, vil vi på det sterkeste anbefale de andre av årets hovedforestillinger. Mangoes on the Beach med Peter Chand fredag kveld er den sanne historien om Peters foreldre, og deres reise fra Punjab i India til et nytt liv i England på 50-tallet. Fortellingen er vevet sammen med fire tradisjonelle indiske eventyr, og berører kastesystemet, adskillelse, kjærlighet og evige familiebånd. Vi kan love en forestilling som er tidvis oppskakende, tidvis tankefull, men alltid fortalt med entusiasme og godt humør. Lørdag presenterer vi Collapse med Georgiana Keable, en forestilling som spinner ut fra spørsmålet om hvorfor så mange store og komplekse sivilisasjoner har kollapset. I forestillingen reiser vi til flere land og tider der tingene går mot oppløsning, men til tross for dramatiske undergangshistorier er forestillingen ikke deprimerende, men fascinerende. Lørdag går også hovedforestillingen med irske Kate Corkery – Tales from Tir Na No’g. Kate besøkte Oslo under Rumifestivalen i høst og hun sjarmerte sitt publikum i senk. Tir Na No’g er Landet for evig ungdom, et sted som i følge irsk mytelogi tilhører det evig vakre Tuatha De Danaan-folket. De mangler ingenting, men likevel da de en dragning mot menneskene. Av og til søker de å finne seg elskere her, og dette er starten på man en god fortelling. Søndag får alle muligheten til å bli bedre kjent med den anerkjente danske fortelleren Kasper Sørensen. Han lover oss Farlige historier og de av oss som har sett Kasper fortelle lover en svært underholdene forestilling. 

HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN
Lørdag blir det et gledelig gjenmøte med Yrkesfortellinger. Fire personer kommer for å fortelle fra jobbene sine. De er alle personer som jobber med å avslutte noe; bilopphøgger Thomas London, begravelsesagent Terje Fossli Pedersen, sykepleier Ågot Bell Espeseth og advokat Cecilie Schjatvet.

Søndag vises Avslag. Dette er en anderledes forestilling hvor Helga Samset vil intervjue Einar og Bente Hugo om den unge asyl-søkeren Sahra fra Somalia. Sahra var 15 år da hun måtte reise hjemmefra. Foreldre og søsken var borte. Seks år senere er Sahra ureturnerbar flyktning i Norge. Bente og Einar Hugo har ved hjelp av klokskap, faglig innsikt og mye tid og hjertevarme hjulpet Sahra med å rekonstruere sin egen historie. Forestillingen handler mye om hva sannhet er og om vi egentlig kan forstå hverandres fortellinger når vi har så ulike referanser.

GRATIS FAMILIEPROGRAM PÅ TEATERPLASSEN PÅ LØRDAG OG SØNDAG
Vi inviterer til fortellerteater, sang og lek for hele familien! Tore Rahn, Atri Sudmann, Georgiana Keable, Siri Thuen, Tjodun Felland, Kristine Haugland og Raymond Sereba tar med seg sine beste fortellinger, trommer og sanger! Ute på plassen kan alle være med å leke – vi har hoppetau, rockeringer, kritt og vi kan «Kongen befaler» og «Rødt lys». Programmet er gratis og passer for alle. Inne på teatret er det forestillinger for eldre barn – (fra 7 år) – på engelsk på lørdag og på norsk på søndag. Kl 14.15 begge dager (40 kr for barn og 70 kr for voksne)
.

Read Full Post »

Quiz

Mens vi venter på 17. mai så kan dere jo ta en liten quiz; hvem skrev boka?

Trykk her!

Jeg fikk 16 riktige. Tippa en del – må innrømme det.

Read Full Post »

eclipseBok nummer tre i Twilight serien er nå lest, og dette synes jeg var den svakeste boka til Stephenie Meyer så langt. Det er akkurat som om boka skal være et slags forklaringsbind før bok nummer fire. Det er som om hun har litt for mange løse tråder, og så trenger hun da dette bindet til å samle trådene og bygge ut forklaringer som hun kan bruke i fjerde bind. Det virker litt lite gjennomtenkt. Og dessuten skjer det ikke så mye. Jeg begynner å bli litt lei plottet om at «de slemme vampyrene skal ta Bella».  Det har vi hørt før – både i første og andre bind.

Særlig første halvdel sliter jeg med. Jeg blir helt gal av alle som skal begrense Bellas frihet. Først er det faren som holder Bella i husarrest ut året. Hallo! Hun er over 18 år! Det er jo helt fjernt! Og så er det rigide, teite Edward som nekter henne å reise til La Push og Jacob fordi det er så farlig der. Hallo igjen! Hvem er farlig for Bella sa du? Edward er en kjedelig mark i begynnelsen av denne boka, overbeskyttende og lite sympatisk. Min sympati for Jacob vokser derimot i takt med antipatien mot Edward.

Men boka tar seg betraktelig opp i siste halvdel. Her viser Meyer styrke når det gjelder flere ting. Særlig interessant er det kompliserte forholdet mellom Edward og Jacob. Det synes jeg er interessant. De hater hverandre intenst, men likevel vokser det fram et slags merkelig vennskap som jeg synes er spennende å utforske. Jeg liker at Meyer holder et jerngrep rundt Bellas personlighet; hun er fremdeles klumsete og utrolig lite opptatt av klær og materielle goder. Det er også mange fine scener når Bella virkelig forsøker å forføre Edward hele veien – hun vil ha ham med kropp og sjel, mens han er både gammeldags og redd for å ødelegge. Det er litt motsatt enn vanlig; her er det jenta som vil ha sex, mens gutten holder igjen. Og det er mange fine legender fra Quileute folket – blant annet historien om the third wife.

Jeg synes Meyer sin karakterer av og til blir litt for pappfigurer uten dybde og forandring. Mot slutten kommer de mer til liv; særlig Bella, Jacob og faren Charlie (som hele veien har vært en av favorittene mine). Meyer er en forfatter som skriver veldig dialogbasert – det er fint og lettlest, men av og til mettes jeg av hennes enormt emosjonelle skrivestil. Og det er rart – men jeg synes altså at karaktererne er uten dybde, men likevel utrolig emosjonelle. Det går an – Meyer gjør det. Orker ikke forklare her.

Boka er som sagt for meg det svakeste ledd så langt, men langt fra dårlig, og jeg kaster meg med stor glød over fjerde bind på beskjedne 750 sider.

«I see that you can’t live without him now. It’s too late. But I would have been healthier for you. Not a drug; I would have been the air, the sun.»  Jacob Black, s. 599.

Read Full Post »

musleserSønnen min går i 4. klasse, han er 9 år. Læreren sier at det er fint om han leser mer bøker. Sønnen min elsker å høre gode historier, men synes det er vanskelig å lese selv. Det er så mye lettere å høre på lydbok eller bli lest høyt for.

Nå må vi finne bøker til ham som er fengende nok til at han kan øve seg på å lese. Der tenkte jeg kanskje at noen kan komme med tips til oss. Og da er jo spørsmålet hva han liker.

Det som har vært mest vellykket til nå er Taynikma serien. Den slukte han. Han har også lest alle Dragonball tegneseriene. Når jeg spør hva han har lyst til å lese om sier han fantasy, middelalder og indianere. Jeg tror også han hadde syntes det var spennende med mer fakta litteratur som er bra skrevet (om oppdagere og sånt).

Vi er nok på utkikk etter noe som er hakket mer utfordrende enn f.eks. Sarinabøkene. De har han lest. Når jeg leser Ole Lund Kirkegaard og Roald Dahl så elsker han det, men når han må lese selv har det vært tråere. På lydbok sluker han også alt, men det er mye vanskeligere å finne noe som fenger ham når han skal lese selv.

Jeg er takknemlig for alle type tips, kanskje ikke alt for tjukke bøker.

Read Full Post »

Older Posts »