Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2009

Musikken fra i går (se forrige bloggpost) følger. Spesielt interesserte kan følge denne linken for å lese Aftenpostens gode anmeldelser.

Read Full Post »

Har vært i operaen i dag og sett gjestespill fra Nederlands dans theater.  Etter pausen viste de Silent screen.

Jeg har ikke ord. Tror det er det fineste og vakreste jeg har sett noen gang på en scene.  Mørk, sensuell nekroestetikk og en dans og scenografi (multimedia) som tok pusten fra meg. Tror ikke jeg klarer å puste ordentlig på flere dager framover.

Musikken var Philip Glass’ Glassworks (1982), som mange kanskje kjenner fra filmen The hours. 

Koreografi, film, scenografi og kostymer er Lightfoot León. De har jeg sett før og vært (nesten) like begeistret.

Read Full Post »

Lesere av Knirk sin blogg vet at Knirk stadig leter etter lesestoff til sine sønner på 7 og 10 år. Særlig den eldste er ikke veldig begeistra for å lese selv. Likevel har han en serie bøker som han leser om og om igjen og som han har et nært, intenst og varmt forhold til, nemlig Taynikma. Serien på fem bøker er skrevet av danske Merlin P. Mann og illustrert av Jan Kjær. Det er en blanding av tegneserie og roman, lettlest og spennende. Teksten kan vel klassifiseres som fantastisk litteratur, og illustrasjonene er mangainspirerte.

Hovedpersonen i bøkene er 14-årige Koto som reiser til storbyen Klanaka for at selge et gammelt arvestykke, men ender i stedet i tyvetrening hos den skumle Mester Gekko, som egentlig har helt andre planer for Koto. Arvestykket er nemlig et eldgammelt magisk våpen, Taynikmaen, og Koto selv viser seg å besitte Skyggekraften, som gir ham magisk kontroll over skygger.

Merlin P. Mann og Jan Kjær lager Taynikma

I hver bok er det et tegnekurs bakerst hvor du kan lære å tegne i ekte Taynikma stil. Bøkene inspirerte sønnen min til å tegne, og han har de siste årene vært fast bestemt på at han skal bli illustratør. Han tegner i timesvis, og særlig manga liker han godt. For noen uker siden skrev han en e-post til Jan Kjær som illustrerer Taynikma bøkene, og han fikk et langt og hyggelig svar. Da var det stor jubel i stua og nå er Taynikma interessen vokst enda større. Heldigvis er Mann/Kjær produktive, og det kommer stadig nye serier og bøker.

Taynikma bøkene anbefales fra 7/8 år.

Read Full Post »

Anne Enright fikk bookerprisen i 2007 for The Gathering. Den er oversatt til norsk, Sammenkomsten (innbundet 2008, heftet 2009, Cappelen Damm).

Anne Enright undervurderer ikke leseren sin. Det er, synes jeg, en ganske krevende bok å lese. Både språklig, men også oppbyggingen av historien som stadig hopper fram og tilbake mellom tre generasjoner.

Selve handlingen er langt fra unik. 9 søsken i Dublin, og en død bror. Det er begravelser, alkoholisme, sorg, traumer fra barndommen, skilsmisser og dager der man går seg vill. Dette er tema vi har lest om mange ganger før, og Enright føyer ikke til noe unikt når det gjelder handling i The Gathering. Forfatteren sier selv om boka i et intervju med Washington post at boka er «…the intellectual equivalent of a Hollywood weepie.» Det er godt sagt, synes jeg.

Styrken til Enright er definitivt språket – det er dynamitt. Hun skriver drivende godt og særegent. Jeg digger pennen hennes, hun er stilsikker, krevende og fortettet. Driv og lite dill.  Mye humor; til tider makaber og fandenivoldsk. 

I look at my hands on the railings, and they are old, and my child-battered body, that I was proud of, in a way, for the new people that came out of it, just feeding the grave, just feeding the grave! (s. 79)

Hun skriver boka som en jeg-fortelling. Hva heter det? Førstepersonsfortelling? Uansett, den som fører pennen gjør det for å minnes det som har skjedd tidligere gjennom generasjoner. Selv om hun fører pennen med stor sikkerhet, tviler alltid hovedpersonen på om hun husker riktig. Var det sånn det skjedde? Eller husker jeg feil? Noen steder fortelles parallelle historier; det kunne ha skjedd på denne måten, eller så kunne det ha skjedd helt annerledes på denne måten. Dette skaper en slags distanse til hendelsene fordi hun alltid tviler på sin egen hukommelse.

«How are you?» he might have said. I don’t think we kissed. The Hegartys didn’t start kissing until the late eighties and even then we stuck to Christmas. «I’m fine,» I would have said back. And he sat in the visitor’s chair and looked at this new scene: mother and child. (s. 53)

Jeg vet ikke om jeg liker det eller ikke. Noen ganger er det stilig, andre ganger blir jeg frustrert: Jeg vil vite akkurat hva som hendte – ikke lur meg med ‘kanskje det var sånn, eller kanskje det ikke var sånn’. Det skaper en distanse til hendelser og personer som irriterer meg litt av og til. Men det er jo bra det også – skjerper meg som leser.

Jeg angrer litt på at jeg leste den på engelsk. Jeg satt med ordboka en del fordi det er mange ukjente ord. Boka hadde også fortjent å bli lest i en periode med mye lesetid. Nå ble det mange avbrekk og oppstykka lesning – det passer ikke denne boka.

Takk til Gøril for anbefalingen. Anbefales!

Read Full Post »

Jeg har fått min egen profil på Bokelskere.no.

Forløpig har jeg forsøkt meg på litt bokhyllebygging og kikket meg litt rundt. Jeg føler meg litt utrygg og lite hjemme der. Liker meg best i bloggeverden. Tror jeg…

Men kanskje du vil være med på Bokelskere.no? Det er fritt fram!

Read Full Post »

‘New moon’ anmeldt…

…ikke av meg, men av Maria Moseng i Natt og dag:

I denne trykk-kokeren av pubertetsbegjær og dydighet er det forfriskende nok jenteseksualiteten som prioriteres og gutta som er objektene. Emo-androgyne førsteelsker Edward utfordres av Bellas breiskuldra barndomsvenn Jacob, som mer enn villig byr på et decent vaskebrett – her er sukkertøy til alle, og ingen skuffelser i vente for fansen, som garantert heller ikke vil bry seg om at det ofte går litt kjapt i svingene hva plott og karaktermotivasjon angår.

Frisk anmeldelse.

Ellers har vel filmen fått svært lunken mottagelse. Det er vel kanskje ikke en overraskelse, hypa jenteromanser er ikke kritikerne nådige mot.  Vi får se. Det blir vel en stund før jeg får se filmen.

Read Full Post »

Kom kom! Onsdag 25. november klokka 19.30 forteller Sara Birgitte Øfsti  Alessandro Barricos ‘Silke’ på Fortellerscenen i Kulturkirken Jakob i Oslo. Det er mange bloggere som liker boka, her har du sjansen til å høre fortellingen gjenfortalt av en forteller og akkompagnert av en musiker, Elisabet Anvik. Billettene koster 120,-.

Sakset fra Fortellerscenen sin hjemmeside:

Sara Birgitte Øfsti forteller 'Silke'

‘SILKE’

Silke er verdens fineste, tynneste og sterkeste tråd.  Det sies at silke kan bære 30 ganger sin egen vekt. Hvor mange ganger vekten av egne valg kan et menneske bære?

’Silke’ er fortellingen om Herve Jonceur som alltid har latt andre mennesker velge for seg. Han blir beskrevet som en mann som overværer sitt eget liv, i stedet for å leve det. Herve Jonceur blir etter hvert sendt til Japan, for å skaffe silkeormegg til byens silkeprodusenter. Der møter han en mann, en kvinne og seg selv. Reisene til Japan blir en besettelse for ham og fører ham, landsbyen han oppsøker og silkeprodusentene inn i fortapelsen.

Fortellingen spinner et nett av ufullstendige tråder, løse ender og gåtefulle antydninger rundt Herve Jonceur.

Fortellingen ’Silke’er basert på Alessandro Barricos bok med samme tittel. Den betegnes ofte som en moderne fabel.

Fortellerstemmen er dempet og stillferdig, samtidig som handlingen er voldsom og dramatisk. Fortellingen om det som har skjedd kommer alltid litt etterpå og avslører det mest dramatiske til slutt. Det skaper en intensitet og et fortettet driv i forestillingen.

Fortellingen framføres av Sara Birgitte Øfsti. Hun har vært utøvende forteller i nesten 15 år, avtroppende leder i Fortellerscenen og nå kunstnerisk leder for Fortellerfestivalen. Sara Birgitte er kjent for en særegen, tilhugget og knapp fortellerstil, og for sine meget presise formuleringer.

Musikk og sang er ved Elisabeth Anvik. Hun er medlem i vokalgruppen ”Pust”, underviser i musikk og har mange vokalopprag ellers. Mange vil sikkert huske Elisabeth fra åpningen av Fortellerfestivalen 2009.

Read Full Post »

Older Posts »