Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2010

Bloggfri påskeferie

Jeg tar en drøy ukes påskeferie fra blogg og nett. Gleder meg til å følge med på alles påskelektyre når jeg kommer tilbake. God påskeferie til alle dere der ute!

Read Full Post »

Fatter’n

Jeg er veldig glad i Josef Fares sine filmer. Både Jalla! Jalla! og Kopps var store filmopplevelser. I går var jeg og så den nye filmen hans, Fatter’n. Det er faren til Fares som spiller hovedrollen. Skjønt ‘spiller’? Jeg tror han mest er seg selv. Josef Fares sier også at faren ikke hadde noe manus, han improviserte fram rollen underveis. Filmen har fått en blandet mottagelse, de fleste sier at hele greia er sånn passe, men at Jan Fares (fatter’n) redder filmen. Jeg likte filmen veldig godt. Den er litt slapp i dramaturgien, men den er veldig morsom og veldig hjertevarm. Jeg ble helt glad av å se den. Humoren er passe teit, men den treffer meg. Det var noen scener i filmen hvor jeg lo så tårene rant. Det er sjeldent egentlig, og veldig fint.

Tja….det var vel det. Anbefales!

Read Full Post »

Jeg etterlyste motstandsløs og god underholdning, og det fikk jeg! Naboen kom ridende på sin hvite hest med en haug med bøker i serien Ranger’s Apprentice skrevet av John Flanagan. Første bok heter The ruins of Gorlan (2004).

Forfatteren debuterte i en alder av 60 år. Det er befriende deilig å tenke på. Han er australier, det samme er Trudi Canavan, en annen favoritt fra fantasyverden. Ranger’s Apprentice er en ungdomsserie. Den er altså så plain og rett fram at det nesten er pinlig at jeg slukte og svelget den så rått. Eller kanskje nettopp derfor: God underholdning. Noen ganger trenger jeg bare det.

Serien (så langt ni bøker) er en fantasyserie som omhandler unge Will som (selvsagt) er foreldreløs og (selvsagt) har talenter utover det vanlige. ‘Selvsagt’ i parentes her fordi dette er typiske ingredienser i en fantasyroman. Flanagan har så langt ikke vist styrke i forhold til orginalitet. Will blir valgt til å være læregutten til den mystiske rangeren Halt og så må de sloss mot noen monstre. Det er omtrent det. Men det er så deilig å lese. Jeg går helt inn i den verdenen og det er jamen ikke langt unna at det er jeg som blir valgt til lærling, at det er jeg som spenner buen og at det er jeg som kan gjemme meg så ingen kan finne meg. Flanagan skriver befriende rett fram og det er fengende. Styrken hans er å skape stemninger og kule karakterer. Ja, og så liker selvsagt jeg den plassen hester har i historien.  Serien er oversatt til over 20 språk og har solgt mer enn 2 millioner bøker.  Rettighetene til filmen er kjøpt opp av United Artists, men finansieringen er visst ikke helt på plass enda. Vi får se, det er morsomt hvis det blir film.

Ordet ‘ranger’ er litt morsomt å stanse ved. Hvis du ikke vet hva en ranger er så er vel Aragorn fra Ringenes herre den ypperste i den klassen (å…sukk…). Det finnes ingen god norsk oversettelse, gjør det vel? Skoggangsmann (hentet fra Fønhus)? I rollespillverden er ‘ranger’ er velkjent skikkelse: Han kjenner skogen som sin egen lomme, han finner veien og kan lese spor, han er god med pil og bue, en mester til å ri og dyktig når det gjelder å snike seg usett omkring. Han er som oftest en einstøing og trives ikke i store menneskemengder. Nå ble jo Aragorn konge – men det er en annen historie.

Om jeg anbefaler den? Jeg anbefaler den først og fremst til ungdom som liker fantasy. Jeg vil tro engelsken er overkommelig for elever i videregående skole og kanskje også ungdomsskolen. Voksne lesere kan også ha glede av bøkene hvis du liker fantastisk litteratur som genre og er glad i underholdningslitteratur som det svinger av. Jeg anbefaler den ikke til litteraturinteresserte som kunne tenke seg å bli kjent med genren – da må du begynne et annet sted. Boka er ekstremt lettlest og lite original så langt. Men jeg liker stilen til Flanagan – han er lite jålete og skriver stødig. Det er godt håndtverk.

Read Full Post »

Du skal jo selvsagt på FORTELLERFESTIVALEN på Dramatikkens hus i Oslo. Sammen med meg!

Read Full Post »

Klar for noe BRA….

…underholdning. Jeg er sulten på en bok som glir inn som smør, som er motstandsløs og som tar meg med til et helt annet sted, en annen tid og som sluker meg med sine bilder, sin nærhet, sine personer. Akkurat nå trenger jeg litt lettlesning. Litt ukebladaktig uten å bli irriterende dårlig. Noe(n) jeg kan forelske meg i. Noe som ikke får meg til å tenke, bare til å oppleve. Sjokoladepålegg på sulten mage.

Hm… lete, lete i bokhylla…

Read Full Post »

Jeg fant en liten film på nettet som heter Out of a Forest (2010). Den er laget av Tobias Gundorff Boesen som nylig er utdannet innenfor animasjonsfilm. Denne filmen lagde han da han tok bachelorgraden sin. Den er supersøt. Viktig! Du må se slutten – så se den når du har fem minutter til overs.

Out Of A Forest  (trykk her – klarer ikke å legge den inn hos meg)

God helg!

Read Full Post »

«Jeg har ikke et eneste bilde av meg selv fra før jeg var tre. Etter det er det bare noen bilder fra skolen…Jeg blir litt trist når jeg tenker på det, det er liksom som om jeg ikke eksisterer helt på ordenlig. Men jeg er sikker på at hvis jeg hadde hatt utovertiss, hadde jeg hatt en stor bunke med fotoalbum.» (s. 81)

Denne boka har jeg lest om i mange blogger og andre sammenhenger,  og jeg har lenge hatt lyst til å lese den. Vel, nå har jeg lest den. Det tok ikke mange timene, boka er ei tynn lita sak. Kiffe kiffe i morgen er en ungdomsroman som er skrevet av Faîza Guène.  Boka er svært godt oversatt av Thomas Lundbo. Det er befriende å lese en som behersker å skrive ‘sosiolekt/etnolekt’ uten at det blir overdrevet eller kunstig.

Boka er debuten til Guène og den har blitt oversatt til 26 språk og fått mye oppmerksomhet og svært gode anmeldelser. Den betegnes som en ‘innvandrerroman’ – en kanskje noe merkelig genrebetegnelse – men boka handler om ei fattig jente i en forstad i Paris. Hun er annengenerasjonsinnvandrer fra Marokko. Hun bor alene med moren som er analfabet. De er fattige og livet oppleves ofte som meningsløst for hovedpersonen, Doria.

Flere anmeldelser sier at dette er sjokkerende lesing, blant annet i Dagbladet. Jeg vet ikke jeg…det er triste sjebner, men ikke sjokkerende. Vi lever vel ikke så skjerma at vi blir sjokkert når vi hører om fattigdom i Europa?  Vi vet at folk lever som de gjør i Kiffe kiffe. Det er ikke en fremmed verden som Guene skildrer. Den er langt fra min verden, men likevel – kanskje fordi jeg har lest mye, kanskje fordi jeg har jobbet mye med ungdom, kanskje fordi jeg er fra østkanten, kanskje fordi jeg ser på filmer, kanskje fordi jeg leser avisa…. Dorias verden er ikke totalt fremmed og sjokkerende på meg. Kanskje derfor blir boka, særlig i begynnelsen, litt kjedelig. Men så tar den tak og blir bedre og bedre lesing. For å snakke litt i tabloide vendinger, boka går fra en treer til en femmer på terningen i løpet av lesinga. Først og fremst fordi jeg liker Doria bedre og bedre. Fordi jeg kommer inn under huden på henne. Da blir det god lesing.

Jeg vil vel ikke geniforklare Guene. Blant annet synes jeg ikke hun er så morsom som noen kritikere vil ha det til. Men, boka er fin. Som ungdomsbok står den godt. Det er også mange gode perspektiver som er interessante, blant annet om kjønnsroller.

Read Full Post »

Older Posts »