Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for september, 2010

I dag har jeg møtt Janke!

Bok i P2 ville lage en reportasje om bokblogging og lurte på om jeg ville være med. Planen var at jeg skulle få møte en annen bokblogger som jeg kjenner fra nettverden, men ikke fra virkeligheten. Jeg sendte over noen aktuelle bokbloggnavn, men fikk ikke vite hvem jeg skulle møte før jeg kom fram til Litteraturhuset hvor intervjuet skulle foregå. Det var Janke fra Jeg leser som satt der og i ren realitystil møtte vi hverandre med hver vår lille mikrofon festet på jakka. Det var helt absurd og veldig morsomt å være med på. Vi lo godt i pausene da reporteren skrudde av mikken. Jeg tror jeg sa veldig mye rart, men jeg er glad for fokus på bokbloggere og bokblogger. Janke og jeg la ut om andre bokblogger(e), om det å blogge og hva slags innflytelse (tror) vi har som bloggere. Aller best var det å møte Janke – en utrolig kul dame som jeg gleder meg til å møte igjen.

Når det sendes? Om en uke eller to, vi sier nok i fra. Nå reiser jeg til Frankrike en uke – god høstferie!

Read Full Post »

Epiktet - klassisk morsk greker

Det finnes mange bøker i bokhylla som man egentlig ikke vet at er der. I dag kom jeg over en liten flis av en bok hjemme hos meg selv. Epiktetos (moderne form: Epiktet) var slave hos Epafroditos, som jobbet som livvakt for Keiser Nero. Man tror han ikke selv skrev ned teksten, men at noen har skrevet den for ham. Den består av små visdomsord ordnet i korte kapitler. Boka, som er på svensk, starter med:

«Jag, en träl, Epiktetos – med kroppen bräcklig och stympad, fattig, en stavkarl lik – gudarnas älskling jag är». 

Deilige ord fra en slave: Gudenes elskling!

Historien forteller at da han var barn snørte husbonden inn hans ben i ett torturinstrument. Da Epafroditis drev inn den ene kilen etter den andre, sa Epiktetos helt rolig: «Snart brister mitt ben». Straks brast benet. Epiktetos sa, fremdeles helt rolig: «Hva sa jeg?»  Og således var det at en av antikkens store tenkere måtte bære dette lyte hele sitt liv. For Epiktetos ble en stor tenker og filosof, og etterhvert også en fri mann.

I boka drysser han om seg med visdomsord, det er morsomt å lese fra hans samtid (cirka år 100 etter Kristus). Noen råd er ganske allmengyldige:

Om du åtar dig en roll, som överstiger dina krafter, skämmer du ut dig i den rollen och förstummar dessutom den, som du kunde spela.

Det finnes andre også:

Det är intet sammanhang i sådana påståenden som: «Jag är rikare än du, alltså är jag mera värd än du»; – «jag är vältaligare än du, alltså är jag mera värd än du.» Sammanhanget skulle fordra att man sade: «Jag är rikare än du, alltså äro mina rikedomar mera värda än dina»; – «jag är vältaligare än du, alltså äro mina tal mera värda än dina.» – Du själv består väl ändå varken av penningar eller tal.

Fjerne stemmer som taler til oss også i dag. Boka er tilegnet til Epiktetos’ hustru. Han har noen råd for kvinner også: De handler om at en kvinne fra hun er 14 år skal etterstrebe kyskhet. Argh! Jeg blir så lei. Vi gnåler om det samme enda – et 2000 år gammelt ekko som fremdeles runger i veggene.  Kyskhet som dyd.

Read Full Post »

Vi har hatt to fine uker på turné i Osloskolen med Den Kulturelle Skolesekken og et av prosjektene våre som heter ‘Ta et ord og la det vandre». Det er fjerde året vi er rundt på skoler i Oslo for å treffe 1. og 2. trinn i en stor gymsal. Finnes det noe søtere enn seksåringer? Tror nesten ikke det. Vi har det så bra sammen. Vi forteller morsomme og spennende historier hvor elevene er delaktige underveis. Vi gjør regler sammen, og barna lærer oss nye regler; sang- og klappeleker som bare de kan. Det kan være sanger om Årvollgutta (under et epletre, sitter Årvollguttene og venter på jentene osv), klapperegler om frisører og søplekjørere, engelske tulledikt og lange omstendelige regler med vanskelige bevegelsesmønstre. Vi hopper også tau. Når man hopper tau kan man gjøre det med slageren ‘Bamse, bamse ta i bakken’, men det finnes andre, hva du skal ha på deg i bryllupet f.eks: ‘Ballkjole, brudekjole, g-streng, naken’.

Husker du Klokka? Hvor man hopper først null hopp, så ett hopp, så to osv. Den har jeg enda ikke støtt på i noen barneskoler i Oslo. Kanskje den ikke lever lenger?

Morsomt er det hvertfall – vi ser virkelig Osloskolen på denne måten. Til våren skal vi på igjen. Det blir fint. Prosjektet er utviklet av Snirkelsnakk som du ser på bildet; Marianne (blå) og Knirk (rød).

Read Full Post »

Denne boka fikk jeg anbefalt av Migrating Coconuts. Forfatteren er vel mest kjent for Kaptein Corellis Mandolin.  I år er han ute med en ny bok, Notwithstanding, som er en samling små, til tider eksentriske, fortellinger. Halvparten av dem er tidligere publisert i engelske aviser i perioden 1996 til 2004. 

Det er en mosaikk av hendelser og personer som danner et stemningsfull, humoristisk og til tider hjerteskjærende bilde av livet på den engelske landsbygda. Jeg får vibber til søvnige engelske tv-serier, Miss Marple og den bisarre engelske humoren som Monty Python av og til representerer. Forfatteren henter inspirasjon fra sin egen oppvekst på landsbygda i England. Han skriver om mennesker; om de rare, om originalene, om de vanlige; om han som fisket den største fisken, om gartneren som snakker med edderkopper, om spøkelser, om nonner som råkjører og om gamle damer som røyker piper og gamle generaler som mister vettet. Jeg synes alle fortellingene har eventyrlige, fabelaktige undertoner. Teksten er best når den biter litt; når vi grøsser eller snur på oss i ubehag. Men mest vil De Bernières sjarmere oss. Og det gjør han! Boka er som å drikke en god kopp med kakao foran peisen.

Anbefales!

Du kan lese en mer fyldig omtale hos Migrating Coconuts her.

Read Full Post »

Jan Kjær trollbinder

Jeg og gutta rodde oss gjennom Karl Johan som var sprengfullt av bøker og mennesker. På scenen i Spikersuppa sto Stian Barsnes Simonsen med et show så innholdsløst og teit at det ble pinlig. Det holder ikke alltid å være sjarmerende. Vi kjempet oss gjennom bokteltene – det var supergod stemning og fantastisk å se at Oslo syder av …BØKER! Det gjør at jeg blir euforisk og lykkelig. Det er forresten litt vanskelig å gå i boktelt med barn. Det må jo bli på barnas premisser. Klart det er kjedelig å gå sammen med mamma som kan bruke hundre år på en meter og som må plukke på alle bøkene. Vi prioriterte å se på barnebøker, men det var faktisk så fullt at det var vanskelig å få armslag til å bla.

Vi ankom Hoveddeichman i god tid før dagens, ukens, månedens, årets (?) STORE begivenhet. Min ti år gamle sønn skulle få møte sitt store idol; Jan Kjær som illusterer Taynikma bøkene. Sønnen min elsker å tegne og har sendt e-post til Kjær tidligere for å spørre om han kanskje ville komme til Norge snart? Nå var anledningen kommet. Gutten min satt på første rad og ble flat som en pannekake da Jan Kjær kom og stilte seg opp rett foran ham – in the presence of greatness – men snart var det hele i gang, og sønnen min ble varm i trøya og på ekte nerdevis kunne han svare på alle spørsmålene Kjær stilte i løpet av den drøye timen tegnekurset holdt på.

riktige proposjoner er viktig i manga

Jeg var med og tegne jeg også. Vi tegnet masker, ansikter som gjenspeilet emosjoner, vi lærte de hemmelige mangategnene, vi lærte om proposjoner (menneskebein er utrolig mye lenger enn jeg trodde) og da det hele var slutt var det på tide å få den magiske, hellige autografen som ble båret hjem som om det var laget av stjernestøv.

Vellykket, vellykket – og svært sympatisk gjennomført som et gratis arrangement (som alle andre på Oslo Bokfestival) hvor vi attpåtil fikk utdelt gratis Taynikma tegneskole bøker.

Autografen er i glass og ramme, og nå sitter gutten min på rommet og…tegner!

Read Full Post »

Jeg var på Litteraturhuset i går og hørte på Ian McEwan. Det er celebert besøk Litteraturhuset har, McEwan regnes vel som en av vestens store nålevende forfattere. Når han sitter på scenen minner han meg litt om en av goblinene fra Flirgott, han er grå og litt plirende, men jeg overraskes snart av hans eleganse. Han er en fornøyelse å høre på, innsiktsfull og humoristisk. Linn Ullmann tok utgangspunkt i de sju dødssyndene i forhold til McEwans nyeste bok, Solar. Jeg har ikke lest boka, men samtalen dreide seg om hovedpersonen Michael Beard (visstnok en alvorlig slask) og hans liv i forhold til hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, glede og latskap. De fleste er visst sterkt representert i Michael Beard. Dette var en fin innfallsvinkel og ga et spenn i opplevelsen av boka, også for oss som ikke har lest den.

Etter hvert dreide samtalen seg over til mere allmenne tema, blant annet McEwans forhold til ‘arbeid’. Flere av hovedpersonene i McEwans bøker har et intenst og altoppslukende forhold til arbeidet sitt. McEwan humret når han sa at dette nok hang sammen med at forfattere selv ikke har et ‘ordentlig arbeid’, men er fascinert av folk som har. Han fortalte humoristisk om hvor omstendelig researcharbeidet i forbindelse med en bok kan være. Selv fulgte han en hjernekirurg i to år mens han skrev Saturday. Han var i København og fulgte klimadebatten da han skrev Solar. ‘Man trenger å vite ti ganger så mye om et tema enn det som er nødvendig når man gjør research for en bok’, forklarte han. Samtidig er det aldri et tema som er startskuddet for en ny romanidè hos ham, tvert i mot: Det er alltid en detalj. «Fondling the details» var noe han kom tilbake til flere ganger. Ideene starter i detaljene og han bruker mye tid på å undersøke detaljene, kjærtegne dem. Når det gjelder Solar sa han: «The first detail to be fondled was the Nobel Prize». Han fortalte hvordan nysgjerrighet alltid driver han fram, men at ideer til romaner; både detaljer og karakterer kommer mye seinere. «And then a character came towards me» sa han nokså poetisk om hvordan Beard oppsto etter at han i lengre tid hadde forsket i klimaspørmål. I tillegg til detaljer og karakterer, er han opptatt av «human moments». Ikke dramatiske handlingsplott, men situasjoner hvor livsverdner møtes, små detaljer som kan ha store konsekvenser.  Han hadde et morsomt tilbakeblikk til Odysseen -det eneste «human moment» han fant der, er da Odyssevs furter når Penelopeia ikke kjenner ham igjen etter mange års fravær.

Andre ting vi rakk innom i løpet av timen vi var sammen var hans antipati (slik forsto jeg ham hvertfall)  for determinisme og religion («religion kills curiosity»). Han snakket om sitt forhold til begrepet «innocence» som visstnok er fremtredende i flere av karakterene i bøkene hans. Han snakket om forskjellen mellom romanen og filmen («I love the panic of filmmaking») og hvordan filmen mister ‘the interior of the novel’. Dette var et interessant tema i forhold til filmingen av On Chesil Beach som nå pågår. Der foregår så mye av filmen inni hodet til karakterene. McEwan var likevel optimist og fortalte om hvordan han arbeidet med å gjøre romanen om til et manus.

Jeg har bare lest On Chesil Beach og er halvveis i Atonement, men likevel følte jeg at jeg fikk mye ut av møtet med McEwan. Samtalen ble ledet av en profesjonell Linn Ullmann som fulgte tankesprangene til McEwan samtidig som hun hele tiden førte samtalen videre. Jeg synes også lengden på arrangementet, en times tid, akkurat er passe.

Read Full Post »

Vi kjører en Bollywoodfilm til, nemlig Fashion fra 2008 med Priyanka Chopra i hovedrollen. Filmen høres egentlig utrolig teit ut da den handler om en ung jente som ønsker å satse alt på et liv som supermodel. Det klarer hun, men prisen er dyr. Jeg ble positivt overrasket over filmen. Den forteller en ganske fin historie og skildrer medaljens bakside godt. Den er selvsagt full av glam, kropp og klær – men fortalt på en litt ny Bollywoodmåte. Filmen trenger dypere ned enn den vanlige til tider slitsomme overflateestetikken og babefaktoren man finner i moderne Bollywoodfilmer. Filmen er visst sett på som kontroversiell, og det skyldes nok også at flere av karakterene i filmen er homofile og at dette fremstilles svært positivt. Det er befriende å se. Ellers møter vi fyll, dop og en kynisk moteverden hvor nåløyet er syltrangt, men fallhøyden stor. Jeg likte filmen godt. Her kommer en smakebit:

Read Full Post »

Older Posts »