Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2011

Kanskje fordi jeg ikke jobber i akademia. Kanskje fordi jeg får kløe av generaliseringer av typen ”alle menn er fæle”. Kanskje fordi jeg har en annen form for humor enn Helene Uri. Kanskje fordi jeg blir litt svett av kvinnefellesskap som finner samholdet i manneforakt. Kanskje fordi verden ikke er svarthvit. Kanskje fordi jeg savner en tøtsj av poesi og dybde i teksten. Kanskje fordi jeg er ferdig med -70 tallet. Kanskje fordi jeg kjenner noen skikkelig teite menn, men de er liksom ikke sånn. Kanskje fordi jeg er en kjedelig dust som skriver dette. Kanskje fordi jeg jobber i kulturfeltet hvor kjønnsrollene er annerledes enn i andre felt.

Men jeg likte ikke boka til Helene Uri særlig godt.

Den var ikke superdårlig. Jeg synes flere av karakterene var godt beskrevet og jeg smilte litt her og der. Men mest fant vi aldri tonen, Uri og jeg.

Jeg synes du bør sjekke ut Janke sin omtale – hun elsket nemlig boka.

Read Full Post »

Det pågår noen morsomme saker der ute i bokbloggverden. Lines bibliotek har startet en lesesirkel, ikke ulikt samlesningen vi hadde om Nordisk Råds Litteraturpris. Hun har satt opp en lang rekke med bøker som skal leses fram mot høsten og vinteren. Det er bare å melde seg på – jeg har meldt meg på Louis de Berniéres som jeg har lest tidligere. Migrating Coconuts har tatt initativ til maratonlesning! Lørdag 9. juli skal det leses! Fra morgen til kveld, i 24 timer – bare avbrutt av noen små innspill fra ulike bloggere som skal motivere deg videre. Se også facebooksiden til maratonlesningen.  Jeg er på Hvaler uten nett akkurat den lørdagen så jeg sliter med å bli med. Bai har tatt initativ til novellelesning – les 52 noveller på 52 uker – her er det sikkert mulighet til å bli med.  Til slutt vil jeg også nevne debutantutfordringen til Bokelskerinnen – les en debutant og bli med i trekningen av fine bokpakker.

Er det andre morsomme bokprosjekter jeg har oversett der ute så si i fra NÅ – jeg samler dem opp. Fint å ha noen små prosjekter på gang i sommervarmen (ha ha! Det siste var en spøk. Det med varmen. Dessverre.)

Read Full Post »

Dette skal bli en av sommerens bestselger sies det. Jeg er fan av Kate Morton, så veien var kort til anskaffelse av Lucinda Rileys bok. 600 sider ble påbegynt en lørdag kveld. Søndag morgen har jeg kommet langt. Mannen min spør hva boka handler om. Jeg begynner å fortelle – og jo mer jeg sier jo mer problemer får jeg. Det høres unektelig ut som en skikkelig dårlig dameroman. Skal Lorden ta over slottet hjemme eller velge kjærligheten til den søte thaipiken han møtte på en sydhavsøy under krigen? Kan en ung kvinne komme over tapet av sin sønn og mann, og velge kjærligheten til en mann som tilfeldigvis viser seg å være en … ja…en engelsk Lord han også. Hva skjer når den forsmådde kone finner de hemmelige kjærlighetsbrevene? Og gartneren som sverger…. nei, jeg skal ikke røpe mere av handlingen. Hjemme hos oss endte hvertfall gjenfortellingen med en latterkule, og etter hvert som jeg leste boka fikk mannen min stadige dramatiske rapporter. Mandag kveld leste jeg siste side og må ærlig innrømme at det var en eventyrlig reise og en skikkelig pageturner, så får man ta handlingen og de tidvis syltynne karakterskildringene som de er.  Jeg leste forresten boka på engelsk, da heter den Hothouse Flower. Jorid har gitt en mer fyldig presentasjon av boka her.

Read Full Post »

I dag blogges det om den første boka i Terry Pratchett sin berømte serie om Discworld. Det har etter hvert blitt 39 titler i serien, og fansen er mange. Da jeg satt i gang med denne boka fra 1983, fikk jeg flere advarsler: De første bøkene er sletts ikke så gode som de seinere – flere sa jeg burde hoppe over den første. Tatt dette i betraktning så er boka sletts ikke verst. Pratchett skriver morsom fantasy, og i denne første boka treffer vi den mislykkede magikeren Rincewind, som møter Discworlds første turist, TwoTower. Boka handler blant annet om hvordan de er involvert i at en hel by brenner ned. Jeg synes boka var morsom, men også ganske kjedelig når det kom til selve historien. Karakterene likte jeg godt – her er det mye bra. Rincewind er en feiging; en magiker uten magiske egenskaper. TwoTower, den naive turisten og ikke minst Death, som er utrolig bra (og ikke så lite mytisk inspirert) integrert i historien – han er visst med i alle de 39 bøkene.

Jeg ble ikke overbegeistret, men hadde heller ikke regnet med det. Det som overrasket meg, var at jeg sleit med å følge historien. Jeg leser jo mye engelsk litteratur, men likevel opplevde jeg teksten som ganske rotete og at det var vanskelig å følge den røde tråden. Kan hende Discworld universet er såpass ukjent for meg, og såpass forskjellig fra andre fantasyunivers jeg kjenner, at det tar litt tid å bli kjent? Migrating Coconuts blogger også om boka i dag, samt bloggen med det klingende navnet Om omgang med tyngre landbruksmaskiner.

Read Full Post »

The Guardian har kåret de 100 beste sakprosabøkene gjennom tidene! Ambisiøst og egentlig umulig?

Kunst:

  • The Shock of the New av Robert Hughes (1980)
  • The Story of Art av Ernst Gombrich (1950)
  • Ways of Seeing av John Berger (1972)

Biografi

  • Lives of the Most Excellent Painters, Sculptors, and Architects av Giorgio Vasari (1550)
  • The Life of Samuel Johnson av James Boswell (1791)
  • The Diaries of Samuel Pepys av Samuel Pepys (1825)
  • Eminent Victorians av Lytton Strachey (1918)
  • Goodbye to All That av Robert Graves (1929)
  • The Autobiography of Alice B Toklas av Gertrude Stein (1933)

Kultur

  • Notes on Camp av Susan Sontag (1964)
  • Mythologies av Roland Barthes (1972)
  • Orientalism av Edward Said (1978)

Miljø

  • Silent Spring av Rachel Carson (1962)
  • The Revenge of Gaia av James Lovelock (1979)

Historie

  • The Histories av Herodotus (c400 BC)
  • The History of the Decline and Fall of the Roman Empire av Edward Gibbon (1776)
  • The History of England Thomas Babington Macaulay (1848)
  • Eichmann in Jerusalem av Hannah Arendt (1963)
  • The Making of the English Working Class av EP Thompson (1963)
  • Bury My Heart at Wounded Knee av Dee Brown (1970)
  • Hard Times: an Oral History of the Great Depression av Studs Terkel (1970)
  • Shah of Shahs av Ryszard Kapuiscinski (1982)
  • The Age of Extremes: A History of the World, 1914–1991 av Eric Hobsbawm (1994)
  • We Wish to Inform You That Tomorrow We Will Be Killed with Our Familes av Philip Gourevitch (1999)
  • Postwar av Tony Judt (2005)

Journalistikk

  • The Journalist and the Murderer av Janet Malcolm (1990)
  • The Electric Kool-Aid Acid Test av Tom Wolfe (1968)
  • Dispatches av Michael Herr (1977)

Litteratur

  • The Hives of the Poets av Samuel Johnson (1781)
  • An Image of Africa av Chinua Achebe (1975)
  • The Uses of Enchantment av Bruno Bettelheim (1976)

Matematikk

  • Godel, Escher, Bach: An Eternal Golden Braid av Douglas Hofstadter (1979)

Memoarer

  • Confessions av Jean-Jacques Rousseau (1782)
  • Narrative of the Life of Frederick Douglass, An American Slave av Frederick Douglass (1845)
  • De Profundis av Oscar Wilde (1905)
  • The Seven Pillars of Wisdom av TE Lawrence (1922)
  • The Story of My Experiments with Truth av Mahatma Gandhi (1927)
  • Homage to Catalonia av George Orwell (1938)
  • The Diary of a Young Girl av Anne Frank (1947)
  • Speak, Memory av Vladimir Nabokov (1951)
  • The Man Died av Wole Soyinka (1971)
  • The Periodic Table av Primo Levi (1975)
  • Bad Blood av Lorna Sage (2000)

Psykologi

  • The Interpretation of Dreams av Sigmund Freud (1899)

Musikk

  • The Romantic Generation av Charles Rosen (1998)

Filosofi

  • The Symposium av Plato (c380 BC)
  • Meditations av Marcus Aurelius (c180)
  • Essays av Michel de Montaigne (1580)
  • The Anatomy of Melancholy av Robert Burton (1621)
  • Meditations on First Philosophy av René Descartes (1641)
  • Dialogues Concerning Natural Religion av David Hume (1779)
  • Critique of Pure Reason av Immanuel Kant (1781)
  • Phenomenology of Mind av GWF Hegel (1807)
  • Walden av HD Thoreau (1854)
  • On Liberty av John Stuart Mill (1859)
  • Thus Spake Zarathustra av Friedrich Nietzsche (1883)
  • The Structure of Scientific Revolutions av Thomas Kuhn (1962)

Politikk

  • The Art of War av Sun Tzu (c500 BC)
  • The Prince av Niccolò Machiavelli (1532)
  • Leviathan av Thomas Hobbes (1651)
  • The Rights of Man av Thomas Paine (1791)
  • A Vindication of the Rights of Woman av Mary Wollstonecraft (1792)
  • The Communist Manifesto av Karl Marx and Friedrich Engels (1848)
  • The Souls of Black Folk av WEB DuBois (1903)
  • The Second Sex av Simone de Beauvoir (1949)
  • The Wretched of the Earth av Franz Fanon (1961)
  • The Medium is the Massage av Marshall McLuhan (1967)
  • The Female Eunuch av Germaine Greer (1970)
  • Manufacturing Consent av Noam Chomsky and Edward Herman (1988)
  • Here Comes Everybody av Clay Shirky (2008)

Religion

  • The Golden Bough av James George Frazer (1890)
  • The Varieties of Religious Experience av William James (1902)

Vitenskap

  • On the Origin of Species av Charles Darwin (1859)
  • The Character of Physical Law av Richard Feynmann (1965)
  • The Double Helix av James Watson (1968)
  • The Selfish Gene av Richard Dawkins (1976)
  • A Brief History of Time av Stephen Hawking (1988)

Samfunn

  • The Book of the City of Ladies av Christine de Pisan (1405)
  • Praise of Folly av Erasmus (1511)
  • Letters Concerning the English Nation av Voltaire (1734)
  • Suicide av Émile Durkheim (1897)
  • Economy and Society av Max Weber (1922)
  • A Room of One’s Own av Virginia Woolf (1929)
  • Let Us Now Praise Famous Men av James Agee and Walker Evans (1941)
  • The Feminine Mystique av Betty Friedan (1963)
  • In Cold Blood av Truman Capote (1966)
  • Slouching Towards Betlehem av Joan Didion (1968)
  • The Gulag Archipelago av Aleksandr Solzjenitsyn (1973)
  • Discipline and Punish av Michel Foucault (1975)
  • News of a Kidnapping av Gabriel García Márquez (1996)

Reise

  • The Travels of Ibn Battuta av Ibn Battuta (1355)
  • Innocents Abroad av Mark Twain (1869)
  • Black Lamb and Grey Falcon av Rebecca West (1941)
  • Venice av Jan Morris (1960)
  • A Time of Gifts av Patrick Leigh Fermor (1977)
  • Danube av Claudio Magris (1986)
  • China Along the Yellow River av Cao Jinqing (1995)
  • The Rings of Saturn av WG Sebald (1995)
  • Passage to Juneau av Jonathan Raban (2000)
  • Letters to a Young Novelist av Mario Vargas Llosa (2002)

(sitert fra Aftenposten.no)

Read Full Post »

Mari Ulset debuterer i år på Oktober forlag med romanen ‘Biltur’. Den skildrer Alma, en godt voksen dame som bor ut mot havgapet, isolert fra resten av verden. Hver vår drar Eystein, mannen hennes, på fiske, og hun sitter alene igjen i den bittelille såpeboblen som er hennes verden. En vår kommer en bil kjørende inn på tunet når Eystein er på vårfiske. Det er Henrik og Louise, et par på biltur som gjerne vil sove over. Alma blir satt helt ut av dette pustet fra omverdnen og møtet skaper turmulter i livet hennes.

Denne boka er tett innpå og detaljert. Her skrider alt rolig fram, og spenningen ligger i små detaljer; en serviett som legges over et uferdig måltid, en kommentar som faller eller en bevegelse som skaper undring. Ulset har et godt grep om teksten, og forvalter handlingen med varsom hånd. Det oppstår noe i meg når jeg leser, først og fremst en voldsom irritasjon ovenfor alle karakterene, og boka i sin helhet. Ikke vet jeg om det er intensjonen, men friksjonen mellom personene gjør at jeg misliker å lese boka. Jeg kjenner det buldrer av irritasjon i magen. Dette omhandler to ulike sider ved teksten. For det første oppfører Louise seg så inn i hampen dårlig at det terger meg til bristepunktet. Maken til drittkjerring. Uhøflig, sart og uten evne til å ta vare på en relasjon. Hun og mannen invaderer huset til en fremmed gammel dame, og belønner med sure kommentarer, stillhet, og et undrende utenfrablikk. Dette berører det andre nivået som irriterer meg og som går på kvaliteten på teksten: Jeg synes det til tider er en liten troverdig historie. Louise og Henrik framstår som utrolig nysgjerrige på landet rundt seg; de er på biltur for å oppleve, de går turer og utforsker, de suger til seg landskapet rundt. Når de da kommer inn i Almas hus, forsvinner denne nysgjerrigheten som dugg for solen. De har lyst til å bo hos den gamle damen, men oppfører seg hele tiden som om de har blitt tvunget inn i en relasjon til et vanskelig menneske. Jeg tror ikke noe på det. Jeg tror helt dypt menneskelig ville begge parter ha forsøkt å ta vare på relasjonen i et såpass spesielt møte. Med å rekke ut en hånd, stille et spørsmål, ta hensyn. Så kunne selvsagt situasjoner med klønete stillhet oppstå, en sur kommentar falle, en serviett lagt diskret over en uspist middag skje. Et eksempel er når Alma viser de to rommet de skal sove på. Det er nøye beskrevet hvordan de to fremmede går inn på rommet, kikker seg rundt, Alma sier hun håper de liker det, at de gjerne må lukke vinduet hvis det blir for kaldt, at de gjerne kan komme ned i stuen. Den gamle, søte konen står og sier dette og  og ingen av de to svarer med annet enn stillhet. Ikke et smil, en kommentar, før Alma går ut av døra og hun hører Henrik si henvendt til Louise: «Nå, hva synes du?» Sorry, men det er en typisk scene jeg ikke tror på. Eller da Henrik og Louise seinere kommer ned i stua, og alt bare er stillhet annet enn at Henrik indirekte bekrefter at de synes det er kaldt på rommet.

Når det er sagt, så tenker jeg også at boka er mesterlig godt skrevet – nettopp fordi forfatteren ved å dempet og rolig skildre dette møtet, vekker så  mye motstand og følelser i meg. Så hadde det vært interessant å vite om forfatteren ønsker å provosere, eller om hun egentlig bare ønsker å skrive en stemningsfull og fin roman. Knut Faldbakken i VG har nok opplevd mer det siste, han likte boka også bedre enn meg. Universitas opplever boka som lite troverdig og hysterisk morsom (!).

Read Full Post »

I dag er vi flere som blogger om Joe Abercrombie sin kritikerroste debut fra 2006. Boka er første i en trilogi som kalles ‘The First Law’ og sjangeren er fantasy. Jeg har hørt om boka lenge, og det bare i gode ordlag, så da var det på tide å lese selv – er boka så god som folk sier?

Ja, det er den! Bedre enn Robin Hobb! Bedre enn Scott Lynch! Dytt Brandon Sanderson ned fra seierspallen – gi plass gi plass til Joe Abercrombie! Mmmm….det er knallbra og jeg leste boka på nesten 500 sider (fantasysyndromet) på to dager – jeg satt til og med på fest inne på et soverom og leste.

Selve historien, plottet, er godt utviklet, men det er først og fremst karakterene som gir fortellingen kvalitet. Her er ingen av de gamle svart-hvitt arketypiske fantasykarakterene – disse gjøres det til og med narr av i boka:

«How’s the book?» asked Jezal.
«The Fall of the Master Maker, in three volumes. They say it’s one of the great classics … Full of wise Magi, stern knights with mighty swords and ladies with mightier bosoms. Magic, violence and romance, in equal measure. Utter shit.» She slapped the book off the table and it tumbled onto the carpet, pages flapping. (s. 146)

Joe Abercrombie kan skrive!

Karakterene til Abercrombie er mer som antihelter, eller nei…. kanskje mer som mennesker; komplekse, relasjonelle, påvirket av erfaringer i eget liv og miljøet de er vokst opp i. Først i rekken har du Sand dan Glokta. En gang en stor kriger som har blitt en krøpling gjennom tortur, og som selv har blitt leder av Inkvisisjonen, en sjefstorturist. Vi aner hvem han en gang har vært, men møter han som den grusomste av alle. Likevel opparbeider vi en form for sympati for Glokta gjennom boka. Jeg tror det er Glokta som har gitt Abercrombie den ekstra oppmerksomheten han har fått som forfatter. Så har vi Jezal dan Luthar, en snobbete, navlebeskuende ung mann, Narcissus har gjort et godt stykke arbeid her. Jezal representerer en del god humor i boka. Vi har Ardee West og Ferro Maljinn, to svært ulike kvinner, men begge befriende uten «kom-og-redd-meg» prinsessenykker som jeg er allergisk for i fantasybøker. Og så har vi Logen Ninefingers, en legendarisk kriger og morder. Han møter Bayaz, First of the Magi. Abercrombie gjør en mesterlig jobb når Logen midtveis i boka kommer til byen for første gang. Logen som vi kjenner som villmarkens mann, farlig og i sitt rette element, blir plutselig en litt for stor, klumsete kriger som ikke trives i byen. Det er utrolig bra gjort – karakterene viser ulike sider alt ettersom miljøet påvirker  dem. Vi følger de ulike karakterene separat, men etterhvert som historien utspinner seg, flettes de sammen. Jeg kan jo dele med dere Logens egen presentasjon:

“There are few men with more blood on their hands than me. None, that I know of. The Bloody-Nine they call me, my enemies, and there’s a lot of ‘em. Always more enemies, and fewer friends. Blood gets you nothing but more blood. It follows me now, always, like my shadow, and like my shadow I can never be free of it. I should never be free of it. I’ve earned it. I’ve deserved it. I’ve sought it out. Such is my punishment.”

Historien og boka er mørk, nesten sort, selv om humoren også hele veien er tilstede. Det er mye vold, og slosscenene er i detalj noen av de beste jeg har lest, selv om noen av dem kanskje blir litt for lange. Magi tar liten plass så langt i historien. I tillegg til karakterutvikling, er Abercrombies andre styrke beskrivelser, små detaljer, som gjør at du umiddelbart dras inn der det skjer: På et tak, i et smug eller i torturistens grep. Smak, lukter, lyder – alt kommer tydelig fram i Abercrombies grep.

Slutten er kanskje den jeg liker dårligst. Det er selvsagt vanskelig å skulle lage en cliffhanger, men i stedet for å utvikle fortellingen i dybden, blir de siste femti sidene en actionsekvens som James Bond ville vært misunnelig på. Men, men – greit nok. Jeg gleder meg til neste bok – den står allerede i hylla og skal på begynnes snart. At dette er en debutroman – er helt uvirkelig. Forfatteren har hjemmeside og blogg her.

Forresten – jeg har hørt noen si at Abercrombie er en blek kopi av George Martins serie ‘A Song of Ice and Fire’. Jeg har ikke lest Martin. Det hadde vært spennende å høre dette kommentert av noen som har lest begge. Uansett betyr det at jeg har noe å glede meg til, både fra George og Joe. Og hvis du er en av dem som ikke har lest fantasy, men er nysgjerrig på sjangeren: Kanskje dette er boka du skal prøve (hvis du liker mørkt, røft og tøft).

Jeg er spent på hva de andre samleserne mener. Jeg lenker til deres innlegg her i løpet av dagen: Migrating Coconuts, Bokorm med skrivekløe, Venstregærning

Read Full Post »

Older Posts »