Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Diverse’ Category

Lammet Knirk

Jeg skulle så gjerne vært på Litteraturfestivalen. Jeg er på fine Fortellerfestivalen. Hvorfor i all verden er det samme helg? Det blir nok stille på bloggen fram til mandag på grunn av festivallivet. Jeg har lagt ut et vakkert bilde av lammet Knirk som er oppkalt etter min blogg – hun er fin og myndig, synes dere ikke? Jeg liker det sterke blikket og de vannrette ørene. Lammets eier, bloggeren på Atter en dag, skriver om Knirk: «I flokken av lam er Knirk en av sjefene, det er hun og en annen som leder an når de finner på fantestreker!» Sånn skal det låte. God uke og helg til alle der ute.

Read Full Post »

Stafett

Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, deretter Steinar Lillehaug og Janke. Nå har stafettpinnen blitt overlevert meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover. Her følger historien med min påbyggede tekst:

Jeg er et sykt menneske… Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli – frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år…forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten. På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do. Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: «Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går» til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre. Jeg har alltid hatt et stort behov for å være alene, jeg trenger store flater av ensomhet, og når jeg ikke får det, som jeg ikke har gjort de siste fem årene, kan frustrasjonen iblant bli nesten panisk, eller aggressiv.

Jeg sender stafettpinnen videre til Torbjørn!

Read Full Post »

God påske!

Nå tar jeg påskeferie fra jobb og blogg, og vil ønske alle der ute en god påske med mange fine leseopplevelser. Jeg har lagt ut dette bildet av et lam fordi jeg fikk vite i dag at et lam på gården til Atter en dag har blitt døpt Knirk. For en ære! Og jeg som er så glad i sauer, kuer, hester, hunder og andre firbente skapninger.

God påske!

Read Full Post »

Jeg liker Karpe Diem veldig veldig veldig godt. Mange ungdom jeg jobber med digger også Karpe. Når jeg ser og hører den nye videoen deres «Tusen tegninger» blir jeg rørt og tenker det er håp – når dette er det ungdommen liker. Hør på teksten, se filmen.

Read Full Post »

To års jubileum!

Knirk på vei til bloggfeiring

I dag er det to år siden denne bloggen så dagens lys med et innsiktsfullt og vektig førsteinnlegg. Etter den tid har jeg postet 120 bokomtaler samt mange andre tekster som handler om litteratur, film og scenekunst.

Det er en passende anledning til å slå på glasset, reise meg og takke alle som leser det jeg skriver. Det er veldig hyggelig helt på ordentlig. Jeg gleder meg til videre litteraturliv i verdensveven blant mange andre gode bokbloggere. I kveld blir det bloggfest med muffins og sørfing på fjesboka fra et hotellrom i Tønsberg. Hurra!

Read Full Post »

Jeg har blogget i snart to år. Det er litt moro å gå inn på statistikken for å se hvilke poster som har flest treff.

Hvis vi ser på «all time high» for hele perioden jeg har blogget så ligger et innlegg jeg skrev for lenge siden om huldra på topp. Den har dobbelt så mange treff som neste på lista, nemlig en post om Twilight – filmen. Moro at huldra slår vampyrene. Deretter kommer i rekkefølge ‘Om Knirk’ (presentasjonen av meg), ‘Romatiske feelgood-filmer’ og ‘Jodhaa Akbar’ (en indisk film, får sikkert mange treff fra utlandet).

Første bok kommer langt ned på lista. Det burde kanskje skuffe en bokblogger, men det er jo ikke rart at søkeord som Twilight får flere treff enn smale, norske forfattere. Ikke uventet ligger omtalen min  av ‘Spis, elsk, lev’ på topp. Det som kanskje er noe mer uventet er at Gabriel Vosgraff Moro sin bok ‘Der lyset slipper inn’ kommer på andre plass, altså den boka med nest flest treff i bloggen min. Deretter følger Din næstes hus, Barsakh, Barnepiken og Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Dette er altså de seks bøkene med flest treff, av totalt 113 bokomtaler.

Og på jumboplass? The Wandering Fire (bra fantasy – fortjener ikke å være på bånn), The Bands Visit (filmomtale) og helt på bunn: Bokfilm (en slags reklamefilm jeg synes var søt) med 2 treff!!

Ja, ja. Litt morsomt med statistikk. Hva er din mest leste bloggpost?

Read Full Post »

Jeg skrev en masteroppgave om bruk av muntlig fortelling i undervisningen. Den omhandler hvordan en fortelling kan være en døråpner til et fag; til fakta og kunnskap. Ved å presentere kunnskap narrativt (gjennom en fortelling) settes kunnskap inn i en meningsfull sammenheng, og elevene motiveres til å lære mer om et gitt tema. Ofte husker de bedre det de har jobbet med og fortellingen blir en del av en felles opplevelse for hele klassen.
Da jeg hørte om lærer Magnus Sandberg som bruker dataspillet Assassins’ Creed 2 i undervisningen så slår det meg at dette handler om akkurat de samme prinsippene. I grunnen er det ikke så rart; dataspillutviklere er gode på å konstruere narrativer som hele tiden skal motivere til videre spilling. Elevene jeg intervjuet i forbindelse med oppgaven min (ungdomsskole) beskrev hvordan fortellingen læreren fortalte (fritt og uten manus) holdt de fanget.«Det var virkelig kjempe bra gjort og han (læreren) fengslet hele klassen, alle ville bare lytte og alle ville høre. Det eneste som var litt dårlig, var at han tok det i deler, alle holdt på å mase at de ville høre mer og mer og mer,» sier en av mine informanter og henviser til da læreren fortalte Odysseen for klassen. Gutten forteller hvordan læreren fortalte en del av fortellingen hver dag, og dermed «lurte oss…han fortalte ikke hele fortellingen, men han holdt oss på pinebenken for å si det sånn». Det samme skjer i dataspillet; man drives videre for å finne ut hva som skjer. Samtidig blir kunnskap satt inn i sammenheng. I Assassins Creed rusler man rundt i Venezia og Firenze på 1400-tallet. Det hele er autentisk og vakkert: «Dei forskjellige områda er alle unike både i arkitektur og fargeval, og spesielt Venezia står fram som eit makelaust skaparverk. Eg har mang ein gong sprunge over hustaka ein sein kveld, berre for å brått stoppe opp og sjå meg rundt. Det er vakkert å stå høgt over bakkenivå, og sjå ut mot månen som speglar seg i havet og badar heile byen i eit nesten romantisk blått skjer» (fra omtalen av spillet på gamer.no).

Her kan du se en video:

For veldig spesielt interesserte kan du jo kikke på masteroppgaven min her. Det var visst noen på Blindern som likte den veldig godt. ;o) Jeg liker selv å spille dataspill med episk snert, så kanskje jeg skal ønske meg Assassin’s Creed til jul. Takk til @monografi for tipset. Nakri har skrevet en bloggpost om det samme.

Read Full Post »

Older Posts »