Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘barnebok’

‘Luer til salgs’ av Esphyr Slobodkina – det var den boka jeg etterlyste i går! Du kjenner kanskje igjen bildet? Når jeg googlet forfatteren med det fantastiske navnet, Esphyr Slobodkina, så finner jeg den dama! Født i Sibir – emmigrerte til Kina under revolusjonen i 1917 – og videre til USA i 1929. Hun studerte kunst og arkitektur og ble en kontroversiell talskvinne for abstrakt kunst. Hun illustrerte og skrev 24 barnebøker, hvor ‘Caps for sale’ som er fra 1940 – ble den mest kjente. Solgt i over to millioner eksemplarer over hele verden. Blant annet til Lille Lise (meg) på Bogerud på -70tallet. Norsk utgivelse i 1969. Fantastisk!

Slobodkina døde i 2002, men har etterlatt seg The Slobodkina Foundation som jobber stort i forhold til kunst, opplevelser og formidling. Takk til alle som hjalp meg med å finne riktig bok!

Read Full Post »

Hva heter den boka jeg leste og elsket da jeg var liten? En billedbok som handler om en mann som har mange mange hatter plassert oppe på hodet. Han forsøker å selge hattene, men ingen vil ha dem. Han sovner ved foten av et tre, og mens han sover stjeler apekattene alle hattene hans. Han blir sint når han våkner. Jeg husker ikke helt hvordan det endte. Noen som kan hjelpe meg? Sukk – nostalgia – det var virkelig en tid da bøker gjorde inntrykk!

Read Full Post »

Jeg er alltid på jakt etter lesestoff til gutta på 11 og 8 år. Den yngste gutten min har blitt oppfordret til å lese mer fra skolen. Han er positivt innstilt, men sliter med å finne bøker som passer ham. «Jeg klarer å lese, men jeg forstår ikke hva de handler om» sier han om bøker som er hakket for vanskelig å lese selv, f.eks. Roald Dahl. Han har lest noen leseløver med stort hell. I går dro vil til biblioteket for å finne lettleste, men spennende bøker til guttungen. Vi var fulle av pågangsmot, men jeg kjente piffen gikk litt ut av meg da vi kom til hyllene med lettleste bøker. Der sto de – på rekke og rad – hyllemeter etter hyllemeter. Leseløver (Cappelen Damm), Lesehester (Aschehoug), Lesestart (Gyldendal) osv. Guttungen så på meg, og jeg så på ham. Hvordan velge? Vi begynte å kikke litt på bøkene, og da husket jeg plutselig at jeg hadde akkurat samme følelse da jeg sto foran de samme hyllene noen år før med storebroren. Det er bare en eneste lang rekke med titler, og det er utrolig vanskelig å skille den ene boka fra den andre.

La oss sammenligne med voksenlitteraturen. Der er det også mange titler, men likevel har jeg i bevisstheten mange knagger å henge titlene på. Ikke minst hjelper bokhandlere og biblioteker til med å rydde unna gamle titler, eksponere nyheter og godbiter, samt å  gjøre hyllene mere oversiktelige og motiverende.  Når det gjelder voksenlitteratur så leser jeg om titler i aviser, blader, på nettet og jeg diskuterer litteratur med folk jeg kjenner. De siste årene har det heldigvis blitt mer fokus på barne- og ungdomslitteratur og det er bra. Men jeg tror de lettleste bøkene ikke nødvendigvis er en del av dette. Det er fremdeles en stor usortert ‘masse’ i form av hyllemetere med gamle, nye, gode og mindre gode titler etter hverandre. Og omslagene ser også mistenkelig like ut på de fleste. 

Hvordan skal vi velge? Sønnen min så på noen, vi så litt sammen, men snart mistet han interessen. Jeg spurte bibliotekaren om tips, men hun virket ganske blank når det gjaldt innhold i de forskjellige bøkene. Hun smilte og sa at «de er veldig populære» og med «de» så viste hun til fire stappfulle hyller med sikkert hundrevis av titler. Det endte med at jeg fant noen forfattere jeg kjente fra før; Cornelia Funke og Arne Svingen. Men det var liksom ingen hipp hurra bibliotekstur (som det ellers ofte er – jeg digger biblioteker og kompetente bibliotekarer).

Hmpf. Jeg kunne selvsagt lest på nettet før jeg dro. Det er oversiktelige sider med titler hos alle forlagene. Jeg ser også i ettertid at det finnes mange kjente forfattere i disse seriene, så jeg mistenker de to bibliotekene jeg har vært på å være lite oppdaterte. Jeg skulle likevel ønske det var lettere å orientere seg, blir kjent med og velge titler og bøker fra de lettleste seriene.

Det hadde vært morsomt å høre med dere som jobber på bibliotek og bokhandel: Hvordan kan det gjøres? Hvordan vise fram lettlest bøkene på best mulig måte? Hva slags informasjon får dere? Føler dere at dere har oversikt over innhold i de forskjellige bøkene og kan anbefale? Kjenner dere til ‘perlene’ er i de lettleste seriene? Er lettlestseriene stemoderlig behandlet? Eller har jeg bare hatt litt uflaks med de to bibliotekene som jeg har besøkt?

Read Full Post »

Jeg har laget en lang tråd som kan følges bakover som handler om å finne gode bøker til mine gutter på nå 8 og 10 år. Det har vært en vei å gå i når det gjelder å finne ting som fenger. Noe har skjedd i løpet av vinteren i forhold til at skriften har stått i veien for innholdet – det glir lettere nå. Jeg opplever at gutten min på 10 år av og til selv setter seg ned og leser uten at jeg eller skolen har tipset ham om det. Ikke at jeg har tvunget ham til å lese noengang, men jeg har lagt mye til rette for at han skal finne leseglede inni seg selv. Lydbøker, høytlesning og fortelling har han slukt rått – å skulle lese selv har vært en større hindring (dette gjelder ikke Donald – gode, gamle Donald er genial for å trene på å lese). Han har vært veldig positiv hele veien, og skolen har også gjort en god jobb med jevnt og trutt å jobbe med leselyst og leseferdigheter. Her kommer en liten oppsummering over hva gutta har lest i det siste (han på åtte henge med og leser stort sett det samme som storebror gjør):

Den største suksessen de siste månedene har vært Jeff Kinneys En pingles dagbok. Begge gutta har lest den første boka og eldstemann er snart ferdig med bok nummer to, En pingles dagbok – Rodrick ruler.  Bøkene er gitt ut på Gyldendal med målgruppe 10 – 12 år. Bøkene er skrevet som en dagbok (til og med skrevet med håndskrift) rikt illustrert og veldig morsom. Jeg får stadig referater og jeg hører sønnen min sitte å le på kveldene.  Utgangspunktet for bøkene er visst «trangen til å gjøre utrolig dumme ting fordi det virket lurt der og da». Pinglebøkene (nå tre stykker tror jeg) startet som en tegneseriestripe på internett (Wimpy Kid). Etter hvert så de dagens lys i bokform i 2007. Og siden har det bare gått én vei: Oppover. Og det med rekordfart. Bøkene ligger kontinuerlig på amerikanske bestselgerlister, oversettes til stadig flere språk. Forfatteren har en egen blogg her, hvor han blant annet skriver om bøkene som snart (selvfølgelig) blir film.

Kjærlighet funker dårlig for gutta mine. På skolen har de lest både Jørgen + Anne er sant (Vigdis Horth 1984), samt Tsatsiki og kjærligheten (Moni Nilsson-Brännström 2006). Begge er egentlig gode bøker tror jeg, men eldstemann har klaget fælt over begge to. Tror ikke det var helt treff nei. «Det er så kjeeeeeedelig mamma, jeg er ikke opptatt av sånt».

Da er det mer populært med litt action og fantasi. Jeg har tidligere nevnt Taynikma bøkene til Nils Kjær og Malin P. Mann. Det har til dags dato vært den største lesesuksessen for min sønn (han leste de da han var 8/9 år). Den siste tiden har han lest Menneskejegeren som Nils Kjær har skrevet alene og Toronsagaen som begge har skrevet sammen. Begge var veldig populære. Dragetreneren av Cressida Cowell var en stor opplevelse både i bok og som film, og nå er oppfølgeren Pirathåndboka også slukt rått.

Til slutt vil jeg nevne en bok vi har lest høyt sammen og som har vært veldig hyggelig. Det er boka Reddikhaien og andre fortellinger om Reven og Grisungen skrevet av Bjørn F. Rørvik og illustrert av Per Dybvig (Cappelen Damm 2009). Det er gitt ut mange bøker om Reven og Grisungen og de er helt fantastiske! Særlig åtteåringen min humrer og ler over de rare påfunnene og de merkelige sprellene som disse to finner på. Jeg liker illustrasjonene veldig godt, mens gutta synes de er litt ‘slurvete’. Samtidig ler de godt av bildene. Bøkene om Reven og Grisungen har jeg fått anbefalt av Bokdama. Takk for det.

Det var dagens rapport – hurra for barne- og ungdomslitteraturen!

Read Full Post »

Her følger en liten rapport om hvordan det går med lesegleden hos sønnen min på 10 år. De som har fulgt med i tråden min vet at 5. klassingen min elsker å bli lest for og å høre på lydbok, men at å lese selv er vanskeligere. I høst gikk det ganske trått egentlig. Vi forsøkte en del bøker uten hell.

I jula begynte han plutselig å lese litt selv, og vips så hadde han lest nesten fem bøker. Det er fint!

Først leste han en halv Rampete Robin bok. Så leste han en hel Svein og Rotta bok. Deretter slukte han to bøker om Megagutten (disse er også veldig populære hos 7-åringen) av Martin Olczak og Anne Sandler. Nå har han snart lest ferdig bok nummer 2 i Phenomena serien til Ruben Eliassen. Det med Phenomena er litt morsomt egentlig, fordi han har forsøkt seg på de før uten hell. Så hørte han nummer en på lydbok, og da var det straks lettere å lese nummer to selv.

Dragonball

Ellers går det i mye tegneserier, og det er veldig fint. Han leser Astrix og litt Tin Tin, men aller  mest leser han Dragonball som han har helt dilla på. Da går det unna kan jeg love dere. Det henger nok sammen med interessen hans for manga og f.eks. Taynikma.

Det er morsomt å se hvordan man ved å tilrettelegge og ha tålmodighet, samt å fôre med lydbøker, høytlesning og tegneserier, vekker leselysten hos et barn. Å tvinge noen til å like å lese tror jeg er umulig. Jeg tror man må vekke barnets nysgjerrighet og få de til å forstå at bøkenes verden er magisk. Samtidig hjelper det selvsagt med lesetrening på skolen så bokstavene glir fortere inn.

Read Full Post »

Engelstad forlag har utgitt en utrolig søt billedbok som heter Da Lille Larsens hus blåste bort. Boka er skrevet av Jakob Martin Strid og ble kåret til årets barnebok i Danmark i 2008. Boka handler om å hjelpe hverandre, og er full av skjønne karakterer. Det står at anbefalt alder er barn fra 3 til 6 år, men dette er en bok  jeg kunne gitt til mange av mine voksne venner.

Strid er en kjent forfatter, illustratør og tegneserieskaper fra Danmark. Dere kjenner kanskje en annen barnebok han har gjort; Mustafas kiosk (gjendiktet av Erlend Loe).

Read Full Post »

reading_16301_smDen oppmerksomme leseren vet at jeg forsøker å finne bøker som min sønn på 9 år kan lese selv. Han elsker historier; lydbok, høytlesning , fortelling og film. Men å lese selv er vanskeligere. Det siste vi forsøkte oss på var Harry Potter. Han har hatt helt dilla på lydbøkene og vi ble enige om at han skulle forsøke å lese bok nummer fire selv.

Det gikk ikke. Det ble for mye, for stort og for avansert. Det er ikke så rart – det er en murstein av en bok. Han forsto selv at dette ikke kom til å gå. Så den ble vi fort enige om å legge vekk. Det får bli lydbok.

Det som er fint er at han på ingen måte mister motet. Han er klar for nye forsøk. Vi har plukket ut en del titler fra tipsene som er gitt oss i denne bloggen, så får vi se hvordan det går. Rapport følger!

Read Full Post »

Older Posts »