Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Bollywood’

Vi kjører en Bollywoodfilm til, nemlig Fashion fra 2008 med Priyanka Chopra i hovedrollen. Filmen høres egentlig utrolig teit ut da den handler om en ung jente som ønsker å satse alt på et liv som supermodel. Det klarer hun, men prisen er dyr. Jeg ble positivt overrasket over filmen. Den forteller en ganske fin historie og skildrer medaljens bakside godt. Den er selvsagt full av glam, kropp og klær – men fortalt på en litt ny Bollywoodmåte. Filmen trenger dypere ned enn den vanlige til tider slitsomme overflateestetikken og babefaktoren man finner i moderne Bollywoodfilmer. Filmen er visst sett på som kontroversiell, og det skyldes nok også at flere av karakterene i filmen er homofile og at dette fremstilles svært positivt. Det er befriende å se. Ellers møter vi fyll, dop og en kynisk moteverden hvor nåløyet er syltrangt, men fallhøyden stor. Jeg likte filmen godt. Her kommer en smakebit:

Read Full Post »

Jeg liker Bollywood filmer og nå har jeg sett Love Aaj Kal (Love These Days) fra 2009 med Saif Ali Khan og Deepika Padukone i hovedrollene. Filmen handler om to personer som er bestevenner, men som ikke innser at de også er skapt for hverandre som kjærester. Livet fører dem i hver sin retning før sannheten innhenter dem…for sent?

Jeg synes dette var litt kjedelig, jeg ble aldri helt fanget av historien som var glattpolert og uten krumspring.  Hovedpersonene har også lite å feste seg ved. Det som gjør filmen severdig er den parallelle historien som fortelles om den gamle ‘onkelens’ kjærlighetshistorie for 40 år siden som ligner de unges. Den er ganske fin. Av interesser er at den kvinnelige hovedpersonen gifter seg med ‘feil’ mann, men at det likevel ikke er slutten på historien. Jeg har ikke sett Bollywoodfilmer tidligere hvor skilsmisse er et tema. Hovedpersonene kysser også, hele fem ganger visstnok, og det er svært uvanlig i Bollywoodfilmer. Men dette er bare detaljer, i en ellers litt kjedelig film. Av alle fine Bollywoodfilmer der ute, så kan man egentlig bare hoppe over denne. Foruten musikken da – det er mye fengende musikk i filmen – jeg elsker Bollywoodmusikk. En smakebit:

Read Full Post »

Hva med å ta en tur til Kulturkirken Jakob i vår for å høre litt god fortellerkunst for voksne? Her er vårens program på Fortellerscenen

27. januar: Anders Granstrøm, Ramayana – et Bollywooddrama

Like gammel som fortellerkunsten, like uendelig er kampen mellom vondt og godt, mellom liv og død, mellom kjærlighet og hat, lengsel og tilfredsstillelse. Om dette handler Ramayana, et indisk epos som ble nedtegnet for omtrent 2500 år siden. Anders Granström har vært skuespiller i snart 40 år, og forteller i nærmere 30. Han er en av Nordens mest erfarne og etterspurte fortellere. Vi er stolte av å ha ham på Fortellerscenen for andre gang.

24. februar: Georgiana Keable, Milarepa

The dramatic story of a young Tibetan boy who finds himself in the midst of a family tragedy. He is urged to learn the arts of Black Magic to revenge his mother and sister and becomes a powerful magician. Then the force of his evil dawns on him. Milarepa has been the favourite story of Tibetans since he lived almost one thousand years ago. A story of laughs and loss which pulls the carpet from many of our assumtions about life. Georgiana Keable har vært en pioner for fortellerrenessansen i England  og i Norge. Hun har flere forestillinger i samarbeid med musikere og fortellere og har fortalt på festivaler i India, England, Danmark, Sverige og Iran. Forestillingen er på engelsk.

7. april: Torgrim Mellum Stene, Kløverknekten

Bestefarens siste beskjed til sitt barnebarn var «fullfør min historie». Fem år senere puster forteller Torgrim Mellum Stene liv i dødsønsket. Resultatet er en munter, magisk og mystisk beretning i grenselandet mellom jeg-fortelling, slektshistorie og drømmer om en morfar og hans dattersønn. Og et enkelt spillkort som forener dem begge. Torgrim Mellum Stene er profesjonell forteller og holder forestillinger og workshops i inn- og utland. Han har opptrådt på flere festivaler og arrangementer, deriblant fortellerfestival i Iran, litteraturfestival i Ukraina og Rumi-festivalen i Oslo. Torgrim har fått Statens Kunstnerstipend som forteller for 2009.

28. april: Hilde Eskild, Arme riddere og giftige bondepiker.

Hilde Eskild er en av Norges mest erfarne fortellere og hun er forfatter av flere bøker, blant annet Livet er som et Banantre og Onkel Jarles himmelske frokoster . På Fortellerscenen deler hun noen av sine beste fortellinger med oss.

 Alle forestillingene begynner klokka 19.30. Mer informasjon på Fortellescenen.no. Velkommen!

Read Full Post »

rab-ne-bana-di-jodi-topFør vi kaster oss ut i norsk samtidslitteratur, så tar vi en tur til India, og filmen Rab ne bana di Jodi. Filmen (2008) har den alltid tilstedeværende Shahrukh Khan i hovedrollen sammen med Anushka Sharma.

Kort fortalt handler filmen om sjenerte og ganske kjedelige A4 Surinder som forelsker seg i den livlige og søte Taani. De inngår et arrangert fornuftsekteskap. Taani gjengjelder ikke Surinder sine følelser, men gjør alt hun kan for å være en god hustru. Men Surinder drømmer om hennes kjærlighet.  Taani blir med i en dansekonkurranse, men mangler en dansepartner. Surinder lager da et alter-ego, Raj – som er motsatsen til alt Surinder er – han er tøff, kul, utadvendt og kjekk. Taani kjenner ikke igjen Surinder i ny framtoning (jaaa…den er drøy!) og hun forelsker seg i Raj. Det er duket for forviklinger.

Tøffingen Raj

Tøffingen Raj

Okei, det er dårlig story. Jeg innrømmer det. Og det er en del dårlige scener her. Men likevel; jeg er med. Det er romantisk. Det er morsomt. Bollywoods fantastiske visuelle stil slår aldri feil. Vakkert! Ikke den beste Bollywooden, men jeg liker den. Det gjorde ikke Herr Knirk – han forsvant fort. Hvis du ikke har sett Bollywood filmer før, så tror jeg ikke dette skal være det første møtet.

Det er også litt morsomt at handlingen tar utgangspunkt i et arrangert ekteskap. Og at det ender godt. 

Andre Bollywood filmer jeg har blogget om kan du lese om her og her.

Hvis du lurer på hvordan det ser ut når man i Bollywood plutselig, midt i filmen, bryter ut i sang og dans, så kan du se det her – fra filmen:

Read Full Post »

jodhaa-akbarVi fikk sett én film i sommerferien. 

Det er den indiske filmen Jodhaa Akbar fra 2008.  Regi har Ashutosh Gowariker, som vi kjenner fra blant annet Lagaan. Lagaan gikk til og med på norske kinoer.

Filmen er kategorisert som ’epic romance’, og det er min yndlingsgenre når det gjelder Bollywoodfilmer.

Filmen handler om den store Mughal keiseren som hersket i Hindustan, Jalaluddin Mohammad Akbar. Han er muslimsk og filmen handler om konsekvensene av hans ekteskap med Prinsesse Jodhaa som er hindu. Det er ikke en enkel sak at en muslimsk keiser gifter seg med en hindu kvinne.

Det er jo et ganske kult plot, og filmen er i typisk Bollywood stil  mange timer lang. Det er en fin film. Som jeg har skrevet før, så er Bollywood ekstremt gode på visuell estetikk. Denne filmen slår alle tidligere filmer jeg har sett i så måte. Den bør ses på stor skjerm, og gjerne i hd-kvalitet. Det er så vakre bilder at jeg nyter hvert sekund av filmen. Farger, kontraster, landskap, bygninger, mennesker, kostymer – helt utrolig.

jodha-akbar-3Skuespillerprestasjonene er også gode. Her skorter det nemlig ofte i Bollywoodfilmer, også når man har blitt vant til den typiske ’teatralske’ spillestilen. Aishwarya Rai er jo Bollywoods store stjerne, og man kan skjønne hvorfor når man ser denne filmen. Det er også fint å se noen andre enn Sharuhk Khan i den mannlige hovedrollen, og Hrithik Roshan er veldig bra (han har sjuuuukt pene øyne, men barten burde han ta). Likevel; noen scener bikker og blir bare teite; blant annet når Roshan skal temme en elefant. Bollywood er glad i muskelestetikk, men det blir for dumt.

Selv om jeg har nevnt det før så må jeg nevne kostymene. Filmen er vel verdt å se bare pga. kostymene, og det også for folk som ikke er interessert i den slags!

Selve historien er ikke denne filmens sterkeste side. Ikke det at den er dårlig, men den er veldig enkel. Greit nok.

still3Musikken er kjempe fin. Her er det lite dans og det til min manns store glede (og min skuffelse). Han så for øvrig hele filmen, og synes den var ganske fin. Det er første gang han har likt en Bollywoodfilm, og det sier ikke lite. Han synes de nemlig er helt håpløse (”å nei…nå begynner de å synge og danse igjen…”). At filmen hadde et historisk sus over seg med Hindustan, munghaler og politiske forviklinger hjalp nok på (og også Aishwarya Rai).

Tema for filmen er jo prisverdig nok; religionstoleranse.

Dette var en fin film for alle som liker Bollywoods noe svulstige stil.

Her kan dere se et lite klipp:

 

 

 

Read Full Post »

200px-omshantiomIngen kan romantikk og humor som Bollywood.
Mmmm…….kjærligheten er udødelig og evig, den kjenner ingen grenser, selv ikke døden. Dette er plottet i Om Shanti om, and I like.

Ja, jeg liker. Filmen er fra 2007 og introduserer Deepika Padukones debut som Bollywood skuespiller. Jeg liker henne godt. Mannlig hovedrolle er….surprise, surprise…..Shahrukh Khan. Du skal ikke ha sett mange Bollywood filmer før du kjenner igjen denne karen. Han spiller i omtrent alle filmer, selv om han har noe konkurranse, blant annet fra min favoritt Abhishek Bachchan. Men jeg liker Shahrukh Khan også.

Denne filmen er veldig morsom. Bollywood er flinke til å leke seg med genren og de tar ikke seg selv så høytidlig alltid. Denne filmen er full av krossreferanser og harselas over tidligere Bollywoodfilmer.
Jeg liker drama og romantikken, det er mye av begge deler her. Jeg liker mor-sønn forholdene som alltid er framtrendende og jeg liker det visuelle; alt er så vakkert i Bollywoodfilmene. Og så digger jeg musikken – det er bare utrolig bra.
Her har dere litt kliss og musikk, det første møtet, ikke bry dere om dressen til Sharukh Khan i første klipp, det går over!

Filmen er kjempe fin, tårer og latter omhverandre. Forutsetningen er at du liker Bollywood genren, den er spesiell – det er mye overspill og indisk humor som det tar litt tid å venne seg til.

Read Full Post »