Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Eclipse’

Edward Psychostalker Cullen

Da jeg leste første Twilight bok ble jeg fascinert. Andre bok var okei, tredje og fjerde bok var mest irriterende.

Første Twilight film var morsom å se. Andre ga meg litt kløe og den tredje som jeg har nå har sett? Eclipse? Det er dårlige greier. Jeg har fått nok av Stephenie Meyer sitt univers. Av hennes kvalmende moralsyn, Edwards overbeskyttende klamme hånd, varme varulver med sixpack mager, lange blikk, lenger blikk, laaaaaange blikk, individualistiske egovampyrer, overmennskelige idealer, trekantdrama ut av proporsjoner.

Jeg skrev om Tolkiens «secondary world» for noen dager siden da jeg skrev om den siste Harry Potter filmen. Om hvordan man må skape en illusjon som holder fortellingen oppe. At hvis illusjonen brister, så er man plutselig ikke lenger en del av historien, men en observatør som sitter utenfor. Vel, etter bok 2 og film 2 i Twilight så skvises jeg ut av universet og blir sittende utenfor å observere. Og jeg synes det blir teit. End of story.

Read Full Post »

eclipseBok nummer tre i Twilight serien er nå lest, og dette synes jeg var den svakeste boka til Stephenie Meyer så langt. Det er akkurat som om boka skal være et slags forklaringsbind før bok nummer fire. Det er som om hun har litt for mange løse tråder, og så trenger hun da dette bindet til å samle trådene og bygge ut forklaringer som hun kan bruke i fjerde bind. Det virker litt lite gjennomtenkt. Og dessuten skjer det ikke så mye. Jeg begynner å bli litt lei plottet om at «de slemme vampyrene skal ta Bella».  Det har vi hørt før – både i første og andre bind.

Særlig første halvdel sliter jeg med. Jeg blir helt gal av alle som skal begrense Bellas frihet. Først er det faren som holder Bella i husarrest ut året. Hallo! Hun er over 18 år! Det er jo helt fjernt! Og så er det rigide, teite Edward som nekter henne å reise til La Push og Jacob fordi det er så farlig der. Hallo igjen! Hvem er farlig for Bella sa du? Edward er en kjedelig mark i begynnelsen av denne boka, overbeskyttende og lite sympatisk. Min sympati for Jacob vokser derimot i takt med antipatien mot Edward.

Men boka tar seg betraktelig opp i siste halvdel. Her viser Meyer styrke når det gjelder flere ting. Særlig interessant er det kompliserte forholdet mellom Edward og Jacob. Det synes jeg er interessant. De hater hverandre intenst, men likevel vokser det fram et slags merkelig vennskap som jeg synes er spennende å utforske. Jeg liker at Meyer holder et jerngrep rundt Bellas personlighet; hun er fremdeles klumsete og utrolig lite opptatt av klær og materielle goder. Det er også mange fine scener når Bella virkelig forsøker å forføre Edward hele veien – hun vil ha ham med kropp og sjel, mens han er både gammeldags og redd for å ødelegge. Det er litt motsatt enn vanlig; her er det jenta som vil ha sex, mens gutten holder igjen. Og det er mange fine legender fra Quileute folket – blant annet historien om the third wife.

Jeg synes Meyer sin karakterer av og til blir litt for pappfigurer uten dybde og forandring. Mot slutten kommer de mer til liv; særlig Bella, Jacob og faren Charlie (som hele veien har vært en av favorittene mine). Meyer er en forfatter som skriver veldig dialogbasert – det er fint og lettlest, men av og til mettes jeg av hennes enormt emosjonelle skrivestil. Og det er rart – men jeg synes altså at karaktererne er uten dybde, men likevel utrolig emosjonelle. Det går an – Meyer gjør det. Orker ikke forklare her.

Boka er som sagt for meg det svakeste ledd så langt, men langt fra dårlig, og jeg kaster meg med stor glød over fjerde bind på beskjedne 750 sider.

«I see that you can’t live without him now. It’s too late. But I would have been healthier for you. Not a drug; I would have been the air, the sun.»  Jacob Black, s. 599.

Read Full Post »