Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘filmanmeldelse’

Filmen

Jeg tok med gutta mine på kino og ble litt forundret da de sa vi skulle se en film som handlet om at det begynner å regne kjøttboller.  Ja, ja – det er mye man må være med på, tenkte jeg og entret kinosalen uten en eneste dråpe av forventning. Men ingenting er bedre enn å bli overrasket! Denne filmen er helt super duper. Jeg lo meg gjennom hele filmen. Humoren er intelligent og karakterene er i stjerneklasse. Å, jeg elsker figurer og karakterer som er tatt på kornet. Her er det noen helt vidunderlige karakterer, f.eks. faren til hovedpersonen med verdens kraftigste øyenbryn og den guatemalske, tause turisten med multiegenskapene. Og barnestjernen som ikke har noe liv før han blir en kylling (!) – for å nevne noen. Og jo! Den allerbeste – den overspiste ordføreren!

Mens jeg satt i kinosalen ble jeg selvsagt interessert i hvor historien kom fra. Man merker med en gang at det er tyngde i materialet, at det må ligge noe mer enn et reint kommersielt manus til grunn.

Boka

Jeg liker å lete bak, jeg leser f.eks. alltid om forfatteren når jeg leser en bok, så jeg kastet meg over oppgaven da jeg kom hjem. Og – selvfølgelig – filmen er basert på en  bok (selvfølgelig)! En bestselgende barnebok, Cloudy with a chance of meatballs, skrevet av den produktive barnebokforfatteren Judi Barrett, illustrert av Ron Barrett. Boka er fra 1978.

Boka var yndlingsboka til de to manusforfatterene, Phil Lord og Chris Miller, da de vokste opp. Disse gutta kommer vi til å høre mer fra vil jeg tro. De har også regien på filmen.

Filmen går i vilt tempo med høy farsefaktor. Men jeg synes det er gjort noen fine estetiske grep innimellom, f.eks. scenen hvor alle måper når den store matskyen kommer første gang. Det er stilig laget.

Filmen har mange referanser til alovrlige tema som overforbruk og klimakrise, men først og fremst er det god underholdning for hele familien. For 7-åringen var det godt å ha et fang innimellom. Boka har fått mange gode anmeldelser, mange firere på terningen, men også fem (Aftenposten) og seks (VG).

Read Full Post »

LastChanceHarveyPosterFor det første; hvordan skriver du feel-good/feelgood/feel good film?

Det er mørkt, kaldt og jeg er trøtt og lengter konstant etter tepper, kakao og gode filmer. Gode, lette, filmer. Ikke tunge tåreperser. I går så vi Last chance Harvey. Den var fin! Emma Thompson og Dustin Hoffman må jo bli bra.

Jeg elsker romantiske filmer. Men det må som sagt være feelgood. Det må ende godt.

Her er noen favoritter jeg kommer på i farta: 

Little women, Bridget Jones filmene, alt som smaker Jane Austen, Brightshead revisisted (okei, det er en serie), Twilight, Ladyhawk, Jean de Florette (kanskje ikke akkurat feel good), Brokeback mountain, Stor ståhei for ingenting, «Den svenske filmen om hun lærern som forelsker seg i eleven sin – gammel – åhhh, hva heter den igjen det er jo en favoritt», Love actually, You’ve got mail, Finding Neverland, Walk the line, Il postino, Dirty dancing (seriøst: JA!), Breakfast club…hm….kommer ikke på flere…..men det er jo mange fler.

Jeg vil se mer!! Kom med tips! Mange! Men det må være filmer som du liker. Den må ha en lykkelig slutt. Og filmen må være renset for Ben Affleck og Adam Sandler.

Ellers er alt greit!

Read Full Post »

De siste ukene har vi sett noen filmer som er basert på bøker. Her kommer en kjapp gjennomgang:

menn_som_hater_kvin_141235bMenn som hater kvinner (2009)

Jeg har lest boka. Filmen var underholdende. Lisbeth Salander ruler. Helt grei skuring det her. Basert på Stieg Larssons bok med samme navn (norsk 2006).

 

 

_Fatso__teaser_jpg_42243bFatso (2008)

Denne filmen er basert på romanen til Lars Ramslie fra 2003. Hadde jeg sett filmen da jeg var ungdom så hadde jeg blitt skikkelig kvalm tror jeg. Nå likte jeg den ganske godt. Særlig siste halvdel. Men bare ganske. Nils Jørgen Kaalstad som spiller hovedrollen er en særdeles god skuespiller. Hvor ble det av ham?

drageDrageløperen (2007)

Filmatiseringen av Khaled Hosseinis bok av samme navn (2003). Jeg vet hva jeg har i vente.  Dette er en tåreperse. Jeg griner meg gjennom filmen og i lang tid etterpå. Det er jo helt utrolig teit; jeg veit at både forfatter og filmskapere bruker alle knep i boka, jeg ser jo selv de billige triksene og klisjeene, men likevel blir jeg så utrolig grepet. Patetiske Knirk!

Read Full Post »

200px-Qos-teaserGjeeeesp…..  Var det noen historie her i det hele tatt eller var det to og en halv time med eksplosjoner og forfølgelsesscener?

Kjedelig var det uansett.

Read Full Post »

imagesFor en tid tilbake brukte jeg en del tid sammen med fantastiske Mma Precious Ramotswe i Botswana. Hun er hovedpersonen i Alexander McCall Smiths romaner om The No. 1 Ladies’ Detective Agency. Dere kjenner kanskje serien om denne utrolig kule damen som starter Botswanas første detektivbyrå drevet av en kvinne.

De første bøkene var som fet, god lakris – de svelget jeg rått. Etterhvert ble jeg litt lei av den naive formen til McCall Smith, og jeg ga meg før serien var over.

I går så vi filmen. Jeg synes ikke den var like god som bøkene. Blant annet synes jeg humoren som er så framtredende i bøkene, delvis forsvinner i filmen. Filmen ble noe langtekkelig og lite saftig. Likevel; filmen byr på noen høydepunkt, blant annet fantastiske bilder fra Botswana – for et land!

Jeg ser forresten på nettet at filmen baseres på en tv-serie men samme skuespillere.  Jeg tror kanskje filmen er klippet sammen fra tv-serien. Det kan forklare saken. Jeg tror materialet egner seg mye bedre som tv- serie enn som film.

200px-AlexanderMcCallSmithForfatteren, Alexander McCall Smith, er en artig fyr. Han er jurist, svært annerkjent sådan (Professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh). Han bor i Skottland, men er oppvokst i Zimbabwe. Han har skrevet masse bøker, både for voksne og for barn.

McCall Smith spiller fagott og er opphavsmann til orkesteret The Really Terrible Orchestra (RTO). Orkesteret blir beskrevet på nettsidene deres på følgende måte:

«The Really Terrible Orchestra exists to encourage those who have been prevented from playing music, either through lack of talent or some other factor, to play music in the company of similarly afflicted players. The policy of the orchestra is to make no distinction between the various grades of ability and the various forms of music, or time signature. The RTO looks forward to a further lowering of standards, in order to underline its commitment to accessibility and relevance.»

Den var morsom! ROT har blant annet spilt i Cadogan Hall i London for utsolgte hus (900 seter) – kan de være så elendige da?

Jeg traff en på Fortellerfestivalen i helgen som fortalte at McCall Smith også er en ivrig eventyrsamler som har samlet eventyr i Zimbabwe og Botswana. Det er morsomt. Kanskje han har gitt ut noen eventyrsamlinger?

Read Full Post »

vicky_cristina_barc_128929fJeg er ikke glad i Woody Allen. Jeg får kløe av alle de nevrotiske og pratesjuke personene han utsetter oss for. Folk som er seksuelt frustrerte og som prater og prater og prater og prater til jeg blir svett i øra.

Derfor ble jeg veldig skeptisk da navnet hans dukket opp som regissør og manusforfatter av filmen vi hadde lånt. Filmen heter Vicky Cristina Barcelona og er kanskje kjent for folk flest? Jeg hadde ikke hørt om den før, men den fristet med Javier Bardem, Penélope Cruz, Scarlett Johnasson og ikke minst både Golden Globe- og Oscartildelinger.

Det er jo i grunn ganske deilig å måtte justere litt på meningene sine en gang i blant. Positive overraskelser når man forventer noe annet er fint.

For denne filmen likte jeg veldig godt! Den har et godt driv, gode karakterer og mange overraskelser.

En fortellerstemme drar oss med inn i handlingen hvor to venninner reiser på ferie til Barcelona. Den ene er godt forlovet med verdens mest A4ete mann og den andre er rastløs og utprøvende. Jentene møter Juan Antonio i Barcelona, the latin lover og like lite A4 som origami. Da begynner moroa, og det topper seg når Penélope Cruz entrer scenen – hun gjør en helt fantastisk rolle i denne filmen – jeg kroer tærne av glede.

Selv om filmen er underholdende så ligger det mye alvor under; om livet, kjærligheten, havet, døden og alt det der. Mange overraskelser – filmen tok noen vendinger som jeg ikke hadde forventet.

Positivt er også at filmen varer i passende 1 time og 32 minutter.

Anbefales varmt!

Read Full Post »

Bolt

bolt__no__poster__138859fDenne filmen var morsom!  Jeg lo masse, og det er ikke så ofte jeg gjør på tegnefilmer for barn. Bolt er så søt at jeg må skaffe meg en hund til, og katten er fin. Hamstern er kjempe morsom, og duene er så geniale at jeg kjente jeg ble imponert (og når ble jeg det sist av en Disney produksjon?). Vi var på kino hele familien, og alle fire koste seg  (jeg har to gutter på 7 og 9 år).
Jeg vil ha en liten hund – voff voff!

Read Full Post »

Older Posts »