Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘hest’

I dag skal dere få se et bilde av hesten min. Er han ikke fin?

Det finnes mange fine historier om hester, men historien om hvordan Sleipner ble unnfanget er en av de beste. 

Da æsene hadde bygget Midgard, kom det en håndverker og tilbød seg å bygge en stenmur rundt Åsgard. Muren skulle bli så sterk at den kunne tåle angrep fra bergriser og jotner om de skulle greie å komme seg gjennom Midgard. Halvannet år skulle han bruke på arbeidet, og Frøya, Sol og Måne krevde han som lønn.

Æsene rådslo og kom frem til at mannen skulle få det som han ville, men han fikk ikke bruke mer enn én vinter på arbeidet. Hadde første sommerdag gått uten at han var ferdig, fikk han ingen betaling. Han fikk heller ikke lov til å la noen mann hjelpe seg med arbeidet. Da byggmesteren hørte dette, ba han om lov til å bruke hesten sin, Svadilfare, om hjelp. Dette fikk Loke æsene til å gå med på. Første vinterdag begynte han å bygge muren. Nettene brukte han til å dra frem stener med Svadilfares hjelp. Hesten var utrolig sterk, det la æsene merke til.

Bilde i stein fra Gotland

På denne tiden var Tor ute for å drepe troll. Byggmesteren, som var en jotun, hadde sørget for at avtalen var gjort med vitner og mange eder. Han ville være trygg for Tor, skulle han arbeide for æsene.

Arbeidet gikk raskt fremover, og da det bare var tre dager igjen av vinteren, var muren nesten ferdig. Æsene ble redde og salet seg. De spurte hverandre om hvem som hadde gått inn for å gifte bort Frøya og gi bort Sol og Måne. Alle kom til at forslaget var kommet fra han som var opphavet til de fleste problemene, Loke Lauvøyson. De truet ham med en pinefull død om han ikke fant en utvei.

Loke ble redd og lovet å sørge for at muren ikke ble ferdig i tide.

Samme kveld skulle byggmesteren kjøre av gårde med Svadilfare for å hente sten. Da kom det en merr ut av skogen; den sprang bort til Svadilfare og knegget. Svadilfare slet i stykker repene og sprang etter inn i skogen. Byggmesteren løp etter, men han fikk ikke tak i hesten den natten. Uten nok sten gikk ikke arbeidet slik det skulle neste dag. Og da byggmesteren forsto at han ikke ble ferdig i tide, kom jotunsinnet over ham.

Da æsene så det var en bergrise de hadde i arbeid, brydde de seg ikke om at de hadde svoret, men ropte på Tor som kom med det samme. Han lot Mjølner fare gjennom luften. Nå fikk byggmesteren lønn, men ikke med Sol og Måne. Tor knuste skallen hans og sendte ham til Nivlheim.

Lokes møte med Svadilfare førte til at han fødte et føll. Føllet var grått og hadde åtte føtter og var den beste hesten blant æser og menn. Det fikk navnet Sleipner og ble Odins hest.

(kilde: http://www.norron-mytologi.info/myter/odinshest.htm)

Read Full Post »

hesten min i sommerpels

Hesten min har begynt å slippe pels. Det skjedde for to uker siden – han begynte å røyte da det var minus 20 kalde ute. Jeg så strengt på ham og ba han vente, men sånt er visst bestemt av lyset, ikke temperatur. Går det an å lime på pels som faller? Han må jo ikke fryse. Det gjelder å ikke børste når han røyter i kulda. Han står ute hele dagen og stallen er ikke oppvarmet. Kanskje jeg skal ta på han en pysj?

I dag var det greit, det er jo mildere. Hesten er rød, men han slipper alltid hvit pels først. Lange hvite hår som blir til baller av pels. Det er et vårtegn. Sammen med kjøttmeisen som sang så tappert i dag. Og det faktum at det er 1. mars i morgen. Sønnen min på 10 og jeg deler opp året etter kalenderen. Desember, januar og februar er vinter. Mars, april og mai er vår. Det er en fin inndeling som gjør at våren begynner i morgen.

Jeg kan litt av hvert om hester egentlig. Karin skrev et blogginnlegg om hvorvidt vi synes faktafeil er irriterende i bøker. Da jeg leste Sansoms Mørk ild for ikke lenge siden, så reagerte jeg på måten han skrev om hester. Hovedpersonen hadde nemlig en hest han var nært knyttet til. De red gjennom London på kryss og tvers i timesvis. Av og til skvatt hesten hans fordi uforutsette hendelser oppsto. Da skrek hesten hans alltid. Den skrek. Hester skriker jo ikke. Hvis de blir skremt så er det kun en ting som gjelder. De løper. De er fluktdyr, de er på menyen til så mange rovdyr og har ikke tid til å stå og skrike hvis de blir angrepet. Det ligger i hestens natur å flykte når de blir skremt. De skriker aldri. Det nærmeste er kanskje kåte hingster – de kan lage en lyd som ligner et slags skrik.

Mannen min (dyrlege) leste akkurat en bok (George R.R Martin: A game of thrones) hvor ulvetispa var død og ungene var nyfødte og levde enda. Det var snø og kaldt, og maggoten hadde begynt å gnaske på mora. Spyfluelarver klekker visst ikke i kulda, og hvis de hadde klekket inne i tispa tar det uansett så mange dager at valpene hadde vært døde. Eller noe sånt.

Vi diskuterte hvorvidt dette ødelegger kvaliteten på boka, og ble enige om at hvis det ikke er for mye går det bra. Det hakker bare litt. Sansom klarte seg fint selv om hesten hans skrek opp til flere ganger. Hvis det er gjennomgående i en bok, eller opplevelsen av boka allerede er på vippen, så kan det være ødeleggende for opplevelsen av å lese.

Så faktaene må være i orden.

Uansett – rideturen i dag rommet et løfte. Det lå i lufta. Det handlet om at jeg snart skal slippe å fryse. At jeg snart kan måke enda mer pels av hesten min. At fuglene har begynt å stille stemmebåndene i riktig leie. At det kommer til å dryppe, at humøret mitt blir løftet og at fregnene strutter på nesa mi. Da skal vi skal gallopere gjennom vårslaps oppover i skogen. Uten faktafeil.

Read Full Post »

Gressjakt

tuss_far2Jeg har fri i dag.

Hesten min har mistet en sko, så vi tok bena fatt begge to for å finne gress. Han har jo mule for sånt.

Det var ikke stort vi fant – en munnfull til sammen kanskje. Men vi fant en del hestehov og de syntes han var snadder.

Nam nam. Det er vår!

Read Full Post »

Hovslager

knirk4Å finne en god hovslager er ikke lett.  Det er mange som er selvlærte, og noen som ikke har lært noe som helst. Det er veldig mange der ute som skor uten å kunne noe særlig, og jeg har vært borte i mange av de.

Det å lære seg å sko hester er et håndverk som må læres på lik linje med andre håndverk. Det er to års utdanning og så to år i læra. Man må kunne smi, men også vite mye om hoven og hester generelt.  Hver hest må vurderes individuelt. Jeg har stor respekt for hovslageryrket, og nå har vi endelig funnet en hovslager som er dyktig. Han er snart ferdig i læra, og gjør en ordentlig jobb.

Hester skal skos cirka hver 7. uke og det koster omtrent tusenlappen pr. hest. Så vet dere det. Alltid fint å lære noe nytt! På bildet ser dere hoven til hesten min, nyskodd og klar for glatt vinterføre. Den sorte gummigreia som ligger mellom hoven og skoen heter hovgrip og gjør at det ikke kladder. Uten de så går hesten på stylter i kram snø, og det er ubehagelig. Hovgrip og brodder brukes bare om vinteren.

Read Full Post »

knirk5Jeg hadde fri i går og snøfonnene utenfor døra er halvannen meter. Men det er mars, og inne i mitt hode er mars en vårmåned. Jeg tok med meg kamera, dro til stallen og sammen med hesten min dro vi ut på eventyr for å finne vårtegn.

At snøen er kram og temperaturen er over null grader er ikke et vårtegn. Det kan være midt i januar og likevel plussgrader. Derfor måtte jeg lete etter noe mer overbevisende, og jeg fant noen tegn på at våren tross alt er i anmasj.

Første vårtegn
knirk3Jeg så det med en gang jeg hentet hesten ute i flokken.
Jeg har ikke vært i stallen på nesten en uke, og da jeg kom bort til hesten for å ta han med meg, så jeg det hvite laget over pelsen hans. Alle som har hest kjenner det; det er pelsen som slipper – røytetid! Da er det bare å sette i gang å børste og koste og rive og dra, og som dere ser av bildet så fikk jeg nok pels til et lite garnnøste- og det bare på ti minutters børsting. Løspelsen setter seg over alt, jeg fikk jakka helt full, tjente sikkert som ekstra isolering på rideturen. Røyting = våren – det er sikkert!

Andre vårtegn
Hver morgen våkner jeg og ligger i senga og lytter. Etter fuglesang. Det er alltid like spennende å høre. I begynnelsen av april, om en måned, da våkner man av spetakkelet der ute. Men nå: Forsiktig, prøvende – men det er der! Vi har en fin og stor fõringsplass i hagen, og vi kan følge årstidene ettersom hvem vi har på besøk. Vi følger trekkfuglene, og vi ønsker velkommen til alle sultne mager.
Nok om det, nok om det.
Vårtegn på ridetur; fuglene har begynt å synge. Først og fremst kjøttmeis, men også en del andre arter som jeg ikke klarer å bestemme fra sangen.

Intermezzo – død
knirk2Den lå midt i den trafikerte veien. Like hel. Ikke en skramme. Øynene vidåpne, beina strake som i et sprang.
Det er så rart.
Det ene øyeblikket full av liv. Og så.
Tom.

Da vi red forbi en time senere, lå den der som før. Like hel. Sikkert hundre biler som hadde passert, men alle kjørte til siden for ikke å kjøre på. Det synes jeg er litt fint.
Jeg red enda nærmere, og da så jeg noe rart.
Nå var øynene dens lukket.

Tredje vårtegn
Som sagt kan det være både mildvær og slaps midtvinters. Men det er noe med måten snøen og isen gir plass for asfalten når våren er i anmasj på ordentlig. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men asfalten brøyter seg fram med større kraft, og snøen gir etter fortere, smelter fortere, og vannet renner bort på en egen vårmåte. Jeg ser det og tenker på våren.

I skogen
Skogsbilveien tar oss over ferista, forbi 40 skiltet, og så er den mørke skogen der. Det var en helt påfallende forandring som falt over oss i det vi nådde skogen i dag. De få vårtegnene vi hadde funnet, fant ikke veien inn blant granen. I skogen var vinteren fremdeles enehersker. Det var helt taust – ikke en fugl. Snøen hadde fullstendig overtak, og ikke en gang en bitteliten vårbekk hadde funnet veien opp fra isen. Så våren ligger i utkanten og venter på innpass, men Kong Vinter holder hoff i granskogen enda noen dager. Vi tok en galopptur, og jeg lover dere, å galoppere samtidig som man filmer, det er ingen enkel oppgave.

Det ble tre vårtegn, og det får være bra nok. Jeg er fornøyd og hesten er fornøyd.
Takk for turen!

Read Full Post »