Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Inkheart’

Filmer i jula

Jula er lesetid og filmtid. Her er en liten oversikt over familien Knirk sine filmopplevelser:

Outsourced

Knirk har Indiadilla og kastet seg over denne romantiske komedien som handler om en suksessrik amerikaner som opplever at firmaet hans blir ‘outsourced’  til India. Mot sin vilje blir han forflyttet dit. Oppskriften er enkel: Han prøver å gjøre inderne amerikanske og det funker ikke. Han blir en del av India, det funker. Han møter indisk jente. Funker. Glatt skuring – jeg er med. En klar firer hvis jeg skal kaste terning.

 

Buddenbrooks

Denne gikk på NRK i jula, basert på Thomas Mann sin berømte roman. Storslagne greier, men det nådde ikke helt opp. Litt for forutsigbar historie. Første episode var da alt gikk fint, og i neste episode gikk alt i nedover og det sluttet nesten i ren Othelloånd med at omtrent alle døde.

Inkheart

Filmatiseringen av fantastiske Blekkhjerte er et makkverk spør du meg. Dårlig karakterarbeid (Mortola og Farid – omg – det går ikke an), dårlig manus og alt for dårlig tid gjør at dette bare er tull. Jeg tror man har mer ut av filmen hvis man ikke har lest bøkene før og bærer i seg Funkes fantastiske univers.                                                                                                                                                              

Once

Denne irske filmen har fått Oscar for beste sang, og både Dagsavisen, VG, Aftenposten og Adressa har skrytt den opp i skyene. Jeg synes den var et eneste stort og langt gjesp. Det er et eller annet med stemningen som aldri når meg. Og det er jo rart. Irland og musikk og greier – det burde jo fenge!

Milk

Denne filmen hadde jeg veldig store forhåpninger til. Sean Penn er en stor skuespiller og tema er interessant. Ja, og det stemte. Sean Penn er dritgod, og homokamp er bra! Men filmen……nei, den var kjedelig gitt.

Sukk….det var litt mange halvdårlige filmopplevelser det her….

Read Full Post »

Først et hjertesukk: Det irriterer meg at forsida på boka er hentet fra filmen Blekkhjerte. Det er et kjipt salgstriks som svekker bokas egenverdi. Film gjør seg best på film, og ikke som omslag på en bok!

Blekkhjerte har vært vår høytlesningsbok de siste ukene hjemme hos oss. Jeg og gutta (7 og 10 år) har lest oss gjennom 550 sider Blekkhjerte som er første bok i en trilogi skrevet av tyske Cornelia Funke. Jeg kan jo si med en gang at jeg aldri har lest noe høyt som har fenget til de grader som Blekkhjerte har gjort. Gutta mine har vært fullstendig hekta.

Styrken i denne boka er plottet. Det ligger en utrolig kul idè i bunnen; å kunne lese høyt så godt at du leser figurene ut av boka. Og det er jo dumt når man leser fram fæle skurker! En annen styrke i boka er karakterene. Feige og egoistiske Støvfinger og den asosiale bokelskeren Elinor er mine desidert favoritter, mens begge gutta mine holder en knapp på Farid, eks-røver og god til å snike seg rundt i mørket. Det er fargerike, rare, morsomme karakterer, som ikke lider av den klassiske helt/skurk (snill/slem)syken som fantasygenren ofte lider av.

En bedre forside?

Bokas svakhet synes jeg er språket til Funke. Hun strør om seg med metaforer (eller hva det heter) og det blir til tider litt voldsomt. Jeg burde spart på noen eksempler, men har bare ett: Stemmen hennes var borte som et klesplagg hun hadde sluttet å bruke (s. 503). Det er veldig mye i boka som er som ett eller annet. Nesten på hver side. Og det funker ikke alltid like bra.

Nå skal det sies at gutta mine ELSKER Blekkhjerte, og at jeg også likte boka svært godt. Derfor må vi få lov til å anbefale boka til alle dere bokormer der ute. Jeg tror ikke boka hadde funket som bok til meg alene – men som høytlesningsbok er den utrolig god.

Vi skal lese nummer to nå. Det blir fortsatt høytlesning, boka er alt for avansert for mine gutter å lese selv. Andre på samme alder klarer det fint, f.eks. hos Janke.

Takk til Janke for tips! Blekkhjerte anbefales varmt!

Read Full Post »

MV5BMTg5NTc2MDEwN15BMl5BanBnXkFtZTcwMTA5ODQ5MQ@@__V1__CR0,0,450,450_SS80_Aftenposten (4. mai) skriver om Cornelia Funke og hennes Blekkhjerte som blir til film. Jeg har ikke lest Funke, men var nysgjerrig på hennes Tyvenes herre. Noen som har lest henne?

Artikkelen trekker paralleller til andre fantasyklassikere som har blitt filmatisert, for eksempel Lord of the rings, Harry Potter, Twilight og Eragon. Til slutt nevnes to som er under utvikling til å bli film i disse dager: Jonathan Strouds Amuletten fra Samarkand og G.P. Taylors Mariah Mundi and the Midas Box. Noen som kjenner disse?

Artikkelen fortsetter å beskrive de store fantasy suksessbøkene som har blitt film. Funke sammenlignes med Rowling som har skrevet Harry Potter. Harry Potter filmene har jo hatt en enestående suksess. Artikkelforfatteren skriver videre at Stephenie Meyers Twilight er den som kommer nærmest Harry Potter fenomenet i størrelse.  I følge Stephen King så er det urimelig å sammenligne Meyer med Rowling, ”rett og slett fordi Rowling er en glimrende forfatter, mens Meyer ikke kan skrive for fem flate øre”.  Og så skrives: ”Uansett er ikke Meyers bøker fantasy i klassisk forstand, og de har heller ikke den samme appellen til alle aldre.”

Stephen Kings utsagn er jo litt morsomt. Jeg er veldig fascinert av Meyers univers, men er nok enig at hun ikke skriver spesielt godt. Men jeg stusser litt ved fortsettelsen (som jeg ikke er helt sikker på om er artikkelforfatterens eller Stephen Kings). Hva betyr det at en bok tilhører genren fantasy i klassisk forstand? Og hvorfor faller Twilight utenfor den definisjonen?

Og når det gjelder alder så er jeg ikke så sikker på det. Jeg tror ikke nødvendigvis Meyer har et smalere aldersspenn på sine lesere enn Rowling har. Men hvis du bytter ut ”alle aldre” med ”begge kjønn”, så er det kanskje mer dekkende. Jeg tror Twilight appellerer mer til jenter/kvinner enn gutter/menn. Det samme kan vel ikke sies om Rowling.

Jeg er uansett glad i god fantasy. Fantasy blir ofte ignorert av talsmenn for ”god litteratur”. Som privatperson/leser er jeg ikke så opptatt av den type definisjoner (selv om jeg synes at det kan være en interessant diskusjon). Jeg er mest opptatt av at litteratur skal gi meg et utbytte av å lese;  en god opplevelse. Uavhengig av genre. Og så er det jo fint at vi lesere liker forskjellig type litteratur. Da bidrar vi til et mangfold av forfattere og bøker. Så enkel er min verden.

Apropos, denne kom i posten i går – jeg gleder meg – hun er en av mine favoritter (nevnt tidligere her).

Read Full Post »