Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Nordisk Råds litteraturpris’

Så har jeg lest den. På svensk.

Biografien til Per Olov Enquist, han som har skrevet meg fra sans og samling med Kaptein Nemos bibliotek og Nedstörtad ängel. Boka handler om hans liv som forfatter og den er delt i tre deler. Barndom (‘Oskuld’), suksesshistorien som forfatter (‘En starkt upplyst plats’), helvetet som alkoholiker (‘In i mörkret’). Fortellingen avsluttes våren 1990, da Enquist begynner «et annat liv». Boka er utleverende, men oppleves ikke som privat. Han skriver om å være forfatter og livet han har levet som skrivende menneske. Så går det selvsagt ikke an å skille levd liv fra forfatterskapet. Men Enquist er en mester, en dramtaturg, og han klarer balansen gjennom hele boka.

Det er mange ting jeg sitter igjen med etter 530 sider. Først og fremst en stor leserpopplevelse, en av de største, men det hadde jeg regnet med. Dette er en bok som trenger en påske, en ferie, en fordypning. Det passer fint å lese boka i påsken; den handler om oppstandelse, gjør den ikke? Jeg sitter igjen med lysten til å lese alt han har skrevet; særlig Kaptein Nemos bibliotek en gang til. På svensk denne gangen.

Det er fascinerende å se hvor mye av hans eget liv som er integrert i noen av bøkene han skriver. Det han skriver om, motivene han bruker, er så ofte plukket fra hans egen barndom: De døde kattenes grotte, forvekslingen av to guttebarn, oppstandelsen, Velgjøreren og andre personer – plukket ut fra egne erfaringer. Men så skriver han også historiske romaner; av dem er det mange (f.eks. Boken om Blanche og Marie), og også her går setninger og motiver igjen. Men vilka vore vi, om vi inte försökte?

Jeg gjør meg også tanker rundt hans store litterære selvtillit. Den får seg en knekk i den mørke perioden, men fra han debuterer i 1961 og fram til midten av åttitallet, så virker det så lett for ham. Han skriver og skriver, og alt han tar i blir fantastisk; når han debuterer som dramatiker, settes stykket (Tribadernas natt, 1975) opp  over hele Europa  og seiler rett inn på Broadway. Kan hende det er derfor han faller? Fallet er langt. Enquist er befriende blottet for psykologiserende skriving; han er en forteller som har en historie på hjertet, og det holder i bøtter og spann. Han skriver utelukkende om seg selv. Lite om andre. Hadde boka vært enda bedre hvis betoningen hadde vært lagt på flere av relasjonene i livet hans? Kan hende. Han har så inn i granskauen godt språk. Og han er ekstremt god på oppbygning, og dramaturgi. Han vet hvordan han skal vente i tre hundre sider, og så skrive to setninger som gjør at opplevelsen blir så sterk. Han er morsom, tørrvittig, til tider selvironisk.

Boka er fra 2008, og kom ut på Gyldendal i oversatt utgave i 2010. Jeg fant noen fine intervjuer med ham på YouTube, der Suzanne Brøgger som intervjuer ham i forbindelse med lanseringen av Et annat liv i Danmark.

Read Full Post »

Vel, man kan være fristet til å si at juryen tross alt burde tatt hensyn til at Knirk har lokket og lurt 12 bokbloggere til å lese sju rare, merkelige bøker, og  la en av de vi faktisk har lest vinne. Men nei da – Islands Gyrðir Elíasson stakk av med seieren og den boka leste vi ikke, da den ikke var oversatt og vi kun leste romaner. Nå sies det at boka er å få tak i på Uppheimar forlag i svensk oversettelse. Vi tippet helt feil, kan sies.  Men – vi i samlesningen lar oss ikke knekke av litt islandsk motvind – vi snur oss rundt og klapper for Island. Jeg har allerede planlagt en ny samlesningsdato hvor vi kan skrive om vinnerboka «Milli trjánna». Blir dere med?

Stigandi - den stolte Islandshest

Jeg kan også juble av personlige grunner da jeg har stor kjærlighet for Island og har vært der flere ganger i forbindelse med hest – jeg har smakt både islandsk poesi og hjemmebrent fra hesteryggen. Jeg er den stolte eier av en Islandshest, og i anledning dagen har jeg valgt et fint bilde av ham for å markere min begeistring for Island. Gratulerer Island fra hele samlesningsprosjektet i Norge – vi jubler og veiver flagget i vinden. Hamingju·óskir!

Read Full Post »

Klokka halv fire i dag på Kulturhuset P2 skal jeg forsøke å si noe om samlesningen vår – følg med følg med!

Read Full Post »

På tirsdag klokka 12.30 får vi vite hvem som får Nordisk Råds Litteraturpris, og jeg må si jeg er spent. Vi er mellom ti og femten bloggere som har lest sju av de nominerte romanene. Til sammen har vi skrevet 62 omtaler av bøkene. Omtalene er samlet her. I dag er dagen for oppsummering.

Først og fremst må jeg si at det har vært en utrolig positiv opplevelse å samlese. Det å dele opplevelsen umiddelbart med så mange andre som samtidig har lest samme bok er veldig fint. Som blogger skaper det også mye diskusjoner og liv i kommentarfeltene. Opplevelsen rundt bøkene vokser og forandrer seg også etter at man har lest ferdig boka. Man kan f.eks. avslutte boka og synes den var ganske dårlig. Deretter leser man andres omtaler og bidrar i diskusjonene, og merker at opplevelsen forandrer seg. Det liker jeg.

Når det gjelder akkurat å lese seg opp på Nordisk Råds Litteraturpris har det vært en ganske selsom opplevelse. Først og fremst fordi det har vært så mye motstand, og for å si det rett ut: Så få bøker jeg har likt. Jeg leser mye og synes det er merkelig at ingen av bøkene tilfredsstiller meg som leser. Samtidig har ikke lesningen gjort meg uberørt. Det har som før nevnt skapt mye refleksjon. Det virker som om landene har en ulik profil mht nominasjonene. Danmarks nominasjoner er eksperimentelle og omdiskuterte, mens Norge har vært mer innenfor en tradisjonell linje. Det har vært interessant å diskutere nominasjonene fra små land som Åland og Grønland. Hva kan man forvente i forhold til kvalitet fra et land som Grønland med 57 000 innbyggere (kontra Sverige sine 9 millioner)? I hvilken grad skal man ta hensyn til kultur og språk fra landet nominasjonen kommer fra?

Det er også interessant å se at så mange av de nominerte bøkene ikke er tilgjengelige fordi de ikke er oversatt til skandinavisk (f.eks. samisk, islandsk og finsk nominasjon). Hva gjør jurymedlemmene? De er vel ikke så språksterke? Når det er sagt har det vært utrolig fint å lese bøker på skandinaviske språk, det gjør vi for lite, og å bli kjent med nordisk litteratur gjennom dette leseprosjektet.

For meg har det vært en bok som har utpekt seg som den beste leseropplevelsen og det er Beate Grimsrud sin ‘En dåre fri’ – det var en fantastisk opplevelse å lese, og min klare favoritt. Det er langt fra Grimsrud til neste bok. Jeg har spekulert litt på en videre liste, en nummer to og nummer tre plassering, men det er jamen ikke lett. Jeg tror jeg drar til med danske Voetman som nummer to. Boka var helt grusomt kvalm, men jeg har diskutert den så mye og bærer den med meg enda – dessuten er det et interessant formprosjekt. Klougart og Nordenswan synes jeg begge er for tamme og kjedelige. Olsen aaju er den merkeligste – og jeg er enig med Moshonista som et sted skriver at den bør få kultstatus. Helt klart. Det er den nye kultboka.

Fantastisk har det vært. Jeg må si tusen takk til alle dere som ble med meg da jeg lanserte ideen om samlesning. Sprekt må jeg si – og vi har tidvis slitt oss gjennom bøkene. En bumpete vei, eller for å si det på Klougersk; mye stigninger og fald. Nå snakkes det om nye samlesningsprosjekter – Bookerprisen er en het kandidat – jeg tar gjerne opp tråden, men gir den også gjerne videre, hvis noen andre har lyst til å være organisator.

Ha en fin søndag!

Read Full Post »

I går var vi åtte bloggere som omtale Josefine Klougart sin bok «Stigninger og fald». Omtalene er samlet her. Boka er nominert av Danmark til Nordisk Råds Litteraturpris. Vi har nå lest alle de nominerte romanene som er tilgjengelig på et skandinavisk språk. For en bragd! Nå gjenstår en oppsummering på de ulike bloggene 10. april og så får vi se hvilken bok som faktisk vinner. Samlesningsprosjektet kan du lese om her.

Read Full Post »

Josefine Klougart er debutant og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Den unge danske forfatteren er født i 1985 og har gått forfatterskole i Danmark. Boka hennes, Stigninger og fald, er en barndomsskildring fra Mols, Jylland. Det er små historier bundet sammen av…tja…hester, tror jeg. Og personer.

Klougart skriver lyrisk, fragmentarisk, stemningsfullt. For meg holder det å lese en side, sakte, og så legge boken vekk. Som et lite dikt. Å lese side etter side blir krevende, slitsomt og ofte litt kjedelig. Flere ganger bremser språket for bildene, og det irriterer meg. For det er så fine epletrær, så gode menneskeskildringer, øyeblikk som er fylt av sommer og varme – men så står ordene i veien – jeg må bremse, lese en gang til. Sakte. Noen ganger blir det for omstendelig. Øyeblikk som skal beskrives med så mange ord, for mange ord. Noen ganger forstår jeg ikke: «Min søsters profil er en forlængelse af min mors, den er en gentagelse, de samme syv-otte slag med et stemmejern og en hammer, en træt, sikker saven i et billigt bræt, der splintres på samme måde hver gang, en københavnsk husfacade i søernes vandspejl, alle de irrede tage og de pastefarver, himmelen kan stå i klokken fem.» (s. 51). Det er heller ikke alle bildene jeg synes fungerer: Hovedpersonen er redd for at hesten skal falle når hun rir, «at hun skal brække et ben og lande oven på mig, tungt som en kuffert på en seng» (s. 9)

Andre ganger er det fint: «Morgenen breder sig samvittighedsløst ind over formiddagen, der til gengæld næsten forsvinder helt, bliver en tynd film i bunden af en gryde, der koger tør over blusset i køkkenet, igen. Morgenen med den sol, der er morgenens sol, breder sig i sengen, mellem mine forældre på madrassen.» (s.66)

Jeg synes Klougart har en fin penn, men jeg blir ikke veldig berørt, og jeg pirres ikke til å ville lese mer av henne. Det blir litt for tamt. I Danmark har nominasjonen vært diskutert. Jeg ble ikke overbevist, men av de nominerte i år, er hun av de bedre. Vi er mange bokbloggere som omtaler denne boka i dag. I morgen kan du finne en samlet oversikt her.

Read Full Post »

Vi er lagt inn på lenkelista til Nordisk Råd og det kan du se her. På mandag er det Josefine Klougart sin tur – håper dere er i god flyt. Og nå er våren her. Endelig.

Read Full Post »

Older Posts »