Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Rowling’

…er de siste ordene Dumbledore sier til Harry Potter før Snape avslutter det hele med Ava Kadavra. Det er en mektig scene. Ikke for overlesset; egentlig ganske enkel og stilren- men likevel så dramatisk.Snape-Death-Eaters-severus-snape-6915483-1280-1024

Det er ikke å kimse av å se Harry Potter and the Half-Bloodprince på kino. Det er alvor for en nerd som meg. Dagene har gått så fort, ukene har løpt – plutselig ble jeg nesten panisk fordi jeg ikke har sett Halvblodsprinsen på kino. Harry Potter ses på kinolerret. I går løp jeg av gårde i det pene høstværet og så filmen på formiddagskino på Lillestrøm.

Så: Tilbake til Dumbledore og Snape. (Spoiler advarsel hvis du ikke har lest de to siste bøkene i serien).

snape24Sluttscenen framstår som spesiell når du kjenner handlingen i neste bok/film – i selve finalen. Når du hører ordene til Dumbledore; ‘trust me’ og du vet hvor langt de ordene egentlig strekker. Men Harry vet ikke og blindes totalt av sviket han tror han begår mot Dumbledore. Det er stort å se. Og ganske vondt når man vet hva Snape ofrer i denne boka/filmen. Det er et vanvittig offer.

Jeg elsker Snape. Så er det sagt.

Filmen er ujevn. Noen av de aller beste scenene fra alle filmene er i denne filmen. Spesielt scener som involverer the deatheaters, i tillegg til den allerede omtalte sluttscenen. Det er blant annet en scene filmet i en kornåker som framstår som et visuelt mesterverk. I det hele tatt; det er det visuelle som er det aller beste i denne filmen. Kameravinkler, farger, scenografi. Det er fantastisk flott og dystert. For denne filmen er mørk.

HP Draco MalfoyEn annen positiv ting er Draco Malfoy. Filmskaperne velger å gi Malfoy mer emosjonell dybde enn det Rowling har gjort (etter min mening). Det er veldig veldig fint. Jeg gråter en gang i løpet av filmen som varer i to og en halv time. Jeg gråter for Draco Malfoy.

Ellers har filmen en del klare svakheter. Handlingsmessig så er det lite fokus; vi drives fra enkeltscene til enkeltscene og noen av de er totalt malplassert og ganske kjedelige (begravelsen til den edderkoppen, Harry som ber ut en muggle jente på kafè). Jeg savner også noen scener og personer fra bøkene (Neville!)

Som før nevnt er dette en dyster film. Det blir av og til litt for monotont; litt for mange lange stirrende blikk hvor ‘mening henger i luften’ etter at ting har blitt sagt. Jeg har aldri vært veldig begeistret for Daniel Radcliffe, og han er ikke noe bedre her (men det veies opp av så mange andre fantastiske karakterer f.eks. Snape, Malfoy, Ron, Hermione og Luna). Det er, som det har vært omtalt i avisene, lagt mye vekt på kjærester og gryende kjærlighet. Jeg synes stort sett det funker bra, men noen ganger tipper det til litt vel klisjefyllt suppe.

Ellers kan vel også denne filmen ses på som et gigantisk springbrett for The Grand Finale som kommer i 2010 og 2011. Det blir stort!

Read Full Post »

MV5BMTg5NTc2MDEwN15BMl5BanBnXkFtZTcwMTA5ODQ5MQ@@__V1__CR0,0,450,450_SS80_Aftenposten (4. mai) skriver om Cornelia Funke og hennes Blekkhjerte som blir til film. Jeg har ikke lest Funke, men var nysgjerrig på hennes Tyvenes herre. Noen som har lest henne?

Artikkelen trekker paralleller til andre fantasyklassikere som har blitt filmatisert, for eksempel Lord of the rings, Harry Potter, Twilight og Eragon. Til slutt nevnes to som er under utvikling til å bli film i disse dager: Jonathan Strouds Amuletten fra Samarkand og G.P. Taylors Mariah Mundi and the Midas Box. Noen som kjenner disse?

Artikkelen fortsetter å beskrive de store fantasy suksessbøkene som har blitt film. Funke sammenlignes med Rowling som har skrevet Harry Potter. Harry Potter filmene har jo hatt en enestående suksess. Artikkelforfatteren skriver videre at Stephenie Meyers Twilight er den som kommer nærmest Harry Potter fenomenet i størrelse.  I følge Stephen King så er det urimelig å sammenligne Meyer med Rowling, ”rett og slett fordi Rowling er en glimrende forfatter, mens Meyer ikke kan skrive for fem flate øre”.  Og så skrives: ”Uansett er ikke Meyers bøker fantasy i klassisk forstand, og de har heller ikke den samme appellen til alle aldre.”

Stephen Kings utsagn er jo litt morsomt. Jeg er veldig fascinert av Meyers univers, men er nok enig at hun ikke skriver spesielt godt. Men jeg stusser litt ved fortsettelsen (som jeg ikke er helt sikker på om er artikkelforfatterens eller Stephen Kings). Hva betyr det at en bok tilhører genren fantasy i klassisk forstand? Og hvorfor faller Twilight utenfor den definisjonen?

Og når det gjelder alder så er jeg ikke så sikker på det. Jeg tror ikke nødvendigvis Meyer har et smalere aldersspenn på sine lesere enn Rowling har. Men hvis du bytter ut ”alle aldre” med ”begge kjønn”, så er det kanskje mer dekkende. Jeg tror Twilight appellerer mer til jenter/kvinner enn gutter/menn. Det samme kan vel ikke sies om Rowling.

Jeg er uansett glad i god fantasy. Fantasy blir ofte ignorert av talsmenn for ”god litteratur”. Som privatperson/leser er jeg ikke så opptatt av den type definisjoner (selv om jeg synes at det kan være en interessant diskusjon). Jeg er mest opptatt av at litteratur skal gi meg et utbytte av å lese;  en god opplevelse. Uavhengig av genre. Og så er det jo fint at vi lesere liker forskjellig type litteratur. Da bidrar vi til et mangfold av forfattere og bøker. Så enkel er min verden.

Apropos, denne kom i posten i går – jeg gleder meg – hun er en av mine favoritter (nevnt tidligere her).

Read Full Post »