Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘sagn’

blomstI Sauherad i Telemark bodde ei jente som het Margjit på gården Hjukse. En dag var hun på vei til kirka, men så langt kom hun ikke. Ut av skogen kom selveste Bergekongen og tok henne med inn i berget. Der ble hun skjenket vin og sovnet. Da hun våknet satt 13 småpiker klare for å pynte henne til bryllup. Margjit giftet seg så med Bergekongen og de fikk mange barn. Etter ni år i berget ble lengselen til Hjukse gård stor. Hun fikk lov av Bergekongen å reise hjem på visitt. Hjemme på gården traff hun foreldrene sine igjen og stor var gjensynsgleden. Utpå kvelden kom Bergekongen inn og krevde at hun ble med tilbake. Så forsvant Margjit i berget igjen og kom aldri mer ut.

Dette er et gammelt sagn fra Telemark som også balladen ‘Margit Hjukse’ omhandler. Jeg var så heldig å få høre Astrid Holtskog fra Sauherad fortelle denne historien på Fortellerscenen i går kveld. Astrid er en ekte tradisjonsbærer, hun hørte fortellingen fortalt av sine besteforeldre. Det gjorde det hele ekstra spesielt.  Hun sang også balladen. Den kan du høre Arve Moen Bergset synge her – så utrolig vakkert:

Read Full Post »

Huldra

Det er tidlig morgen. Jeg skal straks reise til Valdres. Det er siste arbeidsdag før ferie. I Valdres skal jeg og en kollega gjøre en jobb i august. Vi skal lage en slags vandreforestilling om lokale kulturminner sammen med folkemusikere. Tror jeg. Det er det vi skal finne ut i dag. Det blir fint å møte nye mennesker og å høre nye historier.

wa_huldraJeg har gjort forarbeidet mitt. Lest om kommunen, om stedene og om menneskene. Det som finnes tilgjengelig. Jeg har lest gamle sagn, og da dukker som alltid huldra opp.  Jeg er fryktelig glad i huldra, og har mange fortellinger om henne på repertoaret. Jeg har også en forestilling som heter Hulder og budeie hvor jeg blander fortellinger om mine egne opplevelser som budeie med kjente huldersagn.

Det som er morsomt er hvordan motiv går igjen i mange sagn. Sagnet jeg har lest i forbindelse med jobben i dag, handler om gutten som gifter seg med huldra. Jeg kjenner historien godt, men her er det noen lokale vrier som er fine.

Theodor_Kittelsen_Huldra_forsvantFortellingen handler alltid om en gutt som blir igjen på setra når høsten kommer. Det tar ikke lang tid før huldra dukker opp. Det er forskjellige versjoner hvordan dette møtet skjer, og hvordan gutten reagerer. Jeg pleier å fortelle at gutten kaster stål over huldra, f.eks. en kniv, og at han da må gifte seg med henne. I den versjonen jeg har lest nå, så gjemmer gutten seg, men huldra klarer å snuse ham opp (kristenmannsblod lukter stramt), og da blir han så redd at han skjærer henne i fingeren. Den gamle huldra, som alltid er i følge med den unge, blir sint og brummer:

Ja, når du har merket ho, må du også ha ho. Når du har skåret ho til ho blør, skal du ha ho til ho dør.»

Enkelt og greit. Så blir det bryllup, og de fleste versjoner har det sneket seg inn en «kristnifisering» ved at huldra mister halen sin i det hun blir viet i kirken.

Nesten alle versjoner har også med en situasjon hvor hulderbrura har grunn til å bli irritert på mannen sin (han gjør nemlig ikke som han får beskjed om). Da kommer hun inn i smia til ham, tar tak i en hestesko, bender den ut og sier at hvis han ikke gjør som hun sier, så skal hun bende ham på lik måte.

Det er kvinnfolk det! Jeg liker huldra godt.

Nå drar jeg; Vællers Vællers, kast deg på knallerten og kom deg til fjells!

Read Full Post »

HakonTheOldAndSon-FlateyjarbokJeg jobber med gravhauger for tiden.

Sammen med noen rådyktige arkeologer og en historiker jobber jeg med hvordan vi kan få mennesker til å forstå hva en gravhaug egentlig er. Det ser jo bare ut som en hvilken som helst liten (eller stor) jordhaug med gress på.

Ved å bruke fortellinger kan vi bidra til å åpne gravhaugene – ikke fysisk selvsagt – men åpne opp for den rikdom av (kultur)minner en gravhaug byr på. Vi kan enten spinne historier – lage fortellinger – om de som ligger gravlagt eller om de som en gang laget graven.

Eller så kan vi finne fram gamle sagn, legender og eventyr som omhandler gravhauger. Det er utrolig spennende arbeid og det finnes mye materiale å boltre seg i. Selve formidlingsarbeidet er også morsomt. Det handler om å  fortelle de gamle historiene godt. Slik at barn og voksne plutselig er med inn i gravhaugen – det blir ofte ganske uhyggelig.

I den anledning kom jeg over en gammel Olavslegende som blant annet er nedskrevet i Flateybok (Flateyjarbók) på Island rundt år 1380.

Historien omhandler gamle Olav Geirstadalv, en sagnkonge som er godt kjent i norsk folklore og historie. Han drømmer en natt om en okse som farer over himmelen og legger ham i skygge. Olav forstår at han snart skal dø. Han ber sitt folk om å sette ham i en trone i et gravkammer når han er død. Der skal han sitte med sverd, ring og belte og vente på andre tider.

Olav dør og blir gravlagt slik han hadde bedt om. Så går lang tid.

I år 995 skal en ung jente, Åsta, føde. Men fødselen går tregt, hun klarer ikke å føde. Barnet hun bærer har ingen far i live – han er brent inne (av en elskerinne som ble irritert da hun forsto at han hadde en gravid hustru hjemme). Men en god venn har Åsta, og han heter Rane.

Rane drømmer en natt at han må bryte seg inn i gamle Olav Geirstadalv sin grav for å hente fire ting. Først da kan barnet fødes. Han må hente ringen, beltet og sverdet. I tillegg skal han hente den dødes navn – Olav – og gi til det nyfødte barnet.

Det blir en skummel ferd inn i gravhaugen, og han finner den gamles lik i tronen der han en gang ble plassert. I det Rane skal gå fram mot liket, så slukker fakkelen han bærer. Han hører en hvesende lyd, som om noen trekker pusten for første gang på flere hundre år. Rane går noen skritt fram og hogger i mørket. Noe ramler ned og triller mot ham. Rane ser at han har hogget hodet av Olav Geirstadalv.

Rane tar med sverd, ring og belte og gir til Åsta som straks føder et nydelig lite guttebarn. Rane blir guttens fosterfar, barnet får navnet Olav og han blir en av våre største konger, nemlig Olav den Hellige. ____________________________________

Dette var deler av min gjenfortelling. Jeg forteller den for 4. og 5. trinn. Historien fortsetter like spennende, men jeg gir meg der.

Jeg jobber også med et annet sagn, et norsk sagn kjent fra flere deler av landet vårt. Sagnet forteller om en navngitt mann som forstyrrer en gravhaug, og han går det ikke like bra med som det gjorde med Rane. Den historien får vi ta en annen gang…..

Read Full Post »