Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Salman Rushdie’

harounNok kaniner! For nå har jeg lest en fin bok!

Jeg har aldri lest Rushdie før jeg fikk anbefalt denne lille boka av Leselykke.

Haroun er sønnen til en historieforteller, Rashid Khalifa, eller som han også kalles: The Shah of Blah (jeg elsker det navnet!). Rashid er en etterspurt og populær historieforteller, men en dag skjer det katastrofale: Han entrer scenen, åpner munnen, men så……..tomt! Han klarer ikke å fortelle en eneste historie, ikke et ord klarer han å ytre til sine tilhørere.

Dette er starten på en vanvittig og eventyrlig historie om Haroun som vil gi sin far historiene tilbake.

Rusdie leker seg med språket, og han er selv en skrøner, en løgner og en historieforteller. Lealaust, lekende, lattermildt – det er stor skrivekunst når man ikke tøyles av hvordan en historie burde skrives, men at historien skrives av en med talent, selvtillit og fortellerglede. Dette liker jeg utrolig godt. Jeg hadde noen sitater jeg skulle vise dere, men jeg har allerede gitt boka videre til en kollega. Gode leseopplevelser bør deles!

Read Full Post »

thenshefoundme

Vel, vel. Greit nok.

En kvinne, to menn, en biologisk mor som gjør inntog etter 38 års fravær, forelskelse, ikke forelskelse, brennende ønske om barn, mor-datter bonding, forviklinger, kyssing.

Jeg måtte jo se filmen. Colin Firth er med, og alt Colin Firth gjør må ses. Punktum. Nå har han jo……..hm……forfalt litt siden Mr. Darcy (sukk…….!) i Pride and prejudice, men likevel har han en utstråling på skjermen som bringer fram siklesmekken. 

Selv om han går veldig rart.

Går ikke Colin Firth veldig rart? 

Uansett, filmen er litt kjedelig i begynnelsen, men så tar den seg opp, og hvis du liker feel-good romanser så er ikke denne så verst. Helen Hunt har både produsert, skrevet og regissert filmen. Jeg synes manus er litt kjedelig. Det prøver å ta oss med til April sin verden og det lykkes bare delvis. Det hele er litt blodfattig. Hunt fyller ikke rollen som midtlivskrisemenneske, og det smerter meg å si…..det gjør ikke Colin Firth heller.  Bette Midler passer godt som selvopptatt talk-show vertinne og angrende mor full av løgner. Matthew Broderic lykkes i å spille verdens kjedeligste ektemann.

Plutselig dukker Salman Rushdie opp i en ørliten rolle som lege. Det er jo litt gøy da, at en av verdens mest anerkjente forfattere dukker opp i små roller i romantiske komedier (også Brigdet Jones). Han må ha en forkjærlighet for genren eller så skaper det motvekt og variasjon i forhold til hva han ellers gjør. Morsomt er det uansett. Slutten på filmen er rørende, men filmen griper ikke helt fatt i meg.

Terningkast 3.

Read Full Post »